Mens vi venter på dommen, 2/2

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.En lege som skal kurere sykdom kan synse og gjette basert på erfaring, men det er først når han har tatt prøver, røntgenbilder, MR og andre undersøkelser at han kan stille en diagnose, noe som igjen er avgjørende for å starte rett behandling. Har man et problem analyserer man det først, deretter iverksetter man tiltak. Man kan ikke bestemme at 5 skoler skal vekk, gi oss én skole i trøstepremie, og deretter lage en plan (som man ikke vet prisen på!) med alle detaljer om hvordan alt skal bli.
Og det jeg trodde skulle være det viktigste, barnas beste, kan ikke alltid måles i tall. Det er en menneskelig faktor her også. Man kommer ikke unna skjønn akkurat der.
Jeg frykter at det har blitt for mye tall, grafer og skisser. For mye distansering. Vi må ikke glemme at det er unger vi snakker om. Skal de sitte på buss helt unødvendig en time eller to ekstra i døgnet?
Skal vi spise et par timer av dagen deres? Eksponere dem i trafikken? Frata dem muligheter til fritidsaktiviteter og samvær med venner? Fordi det er en «trend»?

«Nes-argumentet» er etter mitt syn utslitt. At man har gjort dette på Nes tidligere er ingen mal for hvor bra det kommer til å gå i Nordre. Etter hva jeg har hørt, var det ikke fest verken hos dem som la ned skolene, eller dem som fikk dem fratatt. Kanskje det har «gått seg til med tiden»? Kanskje det ikke har gått seg til?
Man retter uansett ikke opp en gammel feil ved å begå en ny. Hvorfor må strukturen i Nordre på død og liv være lik strukturen på Nes? Når Nes aldri kan bli Nordre, og Nordre aldri kan bli Nes.
Kanskje var det riktig å legge ned skolene på Nes, med den løsningen de fikk? Men gøy var det nok ikke.

2020 ligger an til å bli et dårlig år på mange måter. covid-19 er nok det som blir husket.
Men noe som har ødelagt mye for meg og mine er denne skolesaken. Ikke bare tanken på hvordan hverdagen blir om posisjonens forslag går igjennom, men hvordan prosessen oppleves og ikke minst tilliten til lokaldemokratiet. Vi satte oss ned og kikket på streamingen fra møtet i formannskapet 30.09.2020. Dere finner linken på kommunens nettsider.
Jeg kan ikke få sagt dette sterkt nok: Sett dere ned og se filmen fra møtet fra start til slutt. Lær om hvordan demokratiet i kommunen vår fungerer. Lytt til hva som blir sagt og hva som ikke blir sagt. Og hvem som sier hva. Mye å lære.
De som ønsker å legge ned skolene mener ikke bare at de «vet nok» (etter denne prosessen) men de vet til og med at om ytterligere fakta skulle komme fram i en konsekvensutredning er det ikke relevant; FORDI DE UANSETT IKKE VIL OMBESTEMME SEG. De har bestemt seg på forhånd. Ikke rart om det ikke legges mye krutt i forundersøkelsene. Det er ikke mindre enn nitrist for demokratiet spør du meg. Det er rimelig arrogant å avvise ny og oppdatert informasjon.
Kommunestyremøtet 21.10 ligger fortsatt i framtiden, og håpet lever ... så vidt.

Brumunddøler; Jeg unner dere faktisk Mjøsparken, blomster i gatene og fin utsikt. Jeg har jo dette rett utenfor døra mi! Men så har dere noe vi ikke har; Nærhet til butikker, restauranter, puber, offentlige kontorer, fritidsaktiviteter, leger, bassenger, OG en Mjøspark!
Det vi har er nærhet til gode skoler og barnehager, natur og gode naboer. Det er disse skolene og barnehagene vi trenger for å kunne ha en hverdag der ungene våre får den beste mulige oppveksten vi kan tenke oss. Ikke ta det fra oss! For barna er vår første prioritet. Det samme gjelder trolig hos dere, men dere har tatt et annet valg for deres familie. Ikke et feil valg, men et annet valg. Vi vil også kunne velge for våre barn.

En fra min familie la ut en rørende post på sin Facebook-side da gutten hans skulle begynne på skolen. Over et bilde av en kjekk og stram lyslugget seksåring med skolesekk står det: «Ta godt imot gutten min! Nå går han ut i livet med ubrukt ransel og åpent sinn. Han trur på en snill verden, at alle vil han vell. Han er full av forventning og undren over livet, og han trur at dere kan svaret ...»

Til alle politikere, i alle partier; Dette er et vegvalg! Dere kan ta den korte vegen; Nøye dere med jobben som er gjort, beslutte ut fra informasjonen som foreligger, og gå videre til neste sak.
Eller gå den lange vegen; gjøre jobben på ny, grundig og riktig. Og kommunisere hva dere tenker å gjøre, og hvordan dere vil løse utfordringene til dem som er berørte.
Den ene vegen er absolutt mer krevende enn den andre, men så ender man også opp et helt annet sted. Man får et bedre utgangspunkt når man skal ut på neste tur.

Jeg må fortsette å kjempe sånn at jeg kan se flokken min i øynene. Dere må på samme måte kjempe slik at dere kan se deres flokk i øynene. Spørsmålet er hvilken flokk.
Til slutt låner jeg et slagord fra Hærens Artilleri:
«Gjør rett – Frykt ingen!»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags