Når skolestruktursaken gjør deg svimmel

Marte Røhnebæk

Marte Røhnebæk Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som aktiv deltaker i og langt over middels engasjert i skolestrukturdebatten, er jeg nå helt svimmel og ør av hele prosessen – hva har skjedd, hvordan, og hvor tilfeldig er det at vi har hamna der vi er nå?

Det hele starta forrige høst med den årlige budsjettblekka fra rådmannen. Etter mange år med pluss i kalkulatorruta, lyste det nå ei varsellampe. Røde tall ble foreslått justert med blant anna nedleggelse av Fagernes skole i Næroset.

Hansken fra rådmannen var kastet, og AP – som i valgkampen hadde lovet å holde fingrene unna skolestrukturen – kom raskt på banen og ba rådmannen om en utredning av skolestrukturen i nordre – stedet som nå har blitt så ofte omtalt i ulike medier at det skrives med stor N.

Rådmannen skred til verket, og utredningen ble forelagt oppvekstutvalget. Konklusjonen var at det her er tilrådelig med bruk av sterk lut og stor kniv. Hele 4 skoler ble foreslått avlåst og lukket allerede fra neste høst, slik at kommunens budsjett på 3,2 milliarder skal unngå røde tall. Besparelsen ble priset til vel 11 millioner årlig.

Utredningen endte med å anbefale bevaring av kun en skole, Åsen, et geografisk midtpunkt i området.

Vi andre lenger sør i kommunen var forundret over at det var så mange overflødige og nedleggingsbare skoler nord for Moelv. Sjøl om vi ofte blander navn og beliggenhet på bygdene, og tror det heter Åsmarka helt fra Moelv til Sjusjøen, så visste vi ikke at det florerte med unødvendige utgiftsposter hele vegen til fjells.

For å kvalitetssikre rådmannens utredning og innstilling, reiste oppvekstutvalget på befarings- (må absolutt ikke forveksles med bevarings-) -turne. Velkomsten, presentasjonene, dialogene og stemningen meldes å være god på rundturen.

At utvalgsmedlemmene har sett og opplevd besøkene ulikt, er naturlig med tanke på hvilke briller og hvilken ryggsekk de hadde med seg.

Vi andre i Senterpartiet si kommunestyregruppe, var så heldige å få en grundig gjennomgang av fakta som utvalgsmedlemmene hadde plukket opp undervegs. Her var det PowerPoint med forklarende og utdypende tall og bilder. Sjøl de som ikke var så kjent på skolene i Nordre, var svært begeistret og betrygget over det de hadde overvært.

Så kom møtet i utvalg for oppvekst i september med saken på dagsorden. Her kom en svimlende overraskelse; AP tok et hastemøte i pausen og kom ut igjen med et helt splunka nytt forslag der de ofret Åsen, til fordel for Fossen og Messenlia. Altså de geografiske ytterpunktene.

At Høyre vil legge ned alt i distriktet, er vi innforstått med, og forsterket innforstått med etter ukas budsjettforslag fra sentralt hold.

SV i Ringsaker har også vært forutsigbare i skolesaken, sjøl om jeg fornemmer en viss uenighet innad. SV snakker i sitt partiprogram om framtidsskolen, og der kan man lese; «Framtidsskolen vil bety en bedre skoledag for barna, en bedre arbeidsdag for lærerne og en bedre hverdag for familiene». Hva nå enn det måtte bety for de involverte i denne saken.

Opposisjonen opprettholdt sitt forslag om å bevare dagens skolestruktur.

Utvalgsmøtet endte med at ingen fikk flertall for forslaget sitt.

Så for at denne demokratiske prosessen skulle gå sin korrekte gang videre, innkalte Ringsaker Arbeiderparti til medlemsmøte der skolestruktursaken sto på dagsorden. Her skulle i realiteten nordre Ringsakers skjebne forsegles.

Jeg greide simpelthen ikke annet enn å sitte klistret til Ringsaker Blad sin fortløpende oppdatering fra møtet. Dette var mer spennende enn stemmegivningen i Melodi Grand Prix og IOC sin pressekonferanse i 1988 til sammen.

Uten noen grundig gjennomgang av de berørte skolene (de kunne sikkert fått låne power-pointen vår om de hadde spurt) med sine muligheter og begrensninger, endte kvelden med at alle de 49 stemmeberettigede skulle skrive navnet på den skolen de mest ønsket skulle bestå. Det ble en thriller som mange av oss resterende 34 719 innbyggerne i kommunen fulgte spent med på, og «the decision» ble Messenlia.

På formannskapsmøtet i etterkant sa ordfører at hun hadde blitt kritisert for å ikke komme med sin mening i skolestrukturdebatten, men forklarte det med at hun da ville ha lagt for sterke føringer i sine partifellers meninger. Men, der tror jeg hun tok feil. For på meg virker det som det var full forvirring i rekkene om hva som er den beste løsningen for Nordre, og at de hadde trengt mer veiledning. Det var jo et hav av ulike forslag og varianter, som fløt rundt i det koronabegrensende rommet på folkehøyskolen. Noen ville bevare alle skolene, andre ingen, noen ville i hvert fall ikke ha Messenlia for der greier de seg sjøl, noen ville ha Åsen og noen ville ha Fossen, noen ville ha Fagernes og noen ville ha Lismarka og til slutt ville altså flertallet ha Messenlia.

Jeg hørte helt nylig på nyhetene at Jonas Gahr Støre vil satse mer på distriktene. Sånn helt hypotetisk, hadde han vært stemmeberettiget nummer 50 på møtet hvis han hadde møtt opp?

Heldigvis er det nå slik at vi politikere er enige i at det viktigste tross alt er barnas beste, som det så fint heter. Barnas beste trumfer økonomien, sier de fleste, uansett om det var økonomien som denne gangen utløste skolestrukturdebatten. Da kommer denne tåka i huet over meg igjen, for hvem har egentlig fasiten på hva som er barnas beste? Om akkurat det har jeg lest og hørt mye forskjellig i det siste. Noen sier at små skoler er barnas beste, andre sier at store skoler er barnas beste, og noen sier at det fins bra små skoler og bra store skoler, og dårlige små skoler og dårlige store skoler. Her kan du velge og vrake i utredninger og uttalelser fra fagfolk for å underbygge akkurat det DU mener og tror på.

Så da er vi vel egentlig like langt da. Mulig en redelig veg å gå er å spørre de involverte, de som bor i det berørte området. Men hvor er egentlig talerstolen deres? De har jo ikke taletid i kommunestyret eller utvalgsmøtet, de ble bare delvis lytta til på befaringene (dessuten nådde nok ikke all informasjonen fram til alle som var på folkehøyskolen), de kan bruke Facebook, men det er en kjensgjerning at folk ikke er så flinke til å lytte med øynene og snakke med fingrene.

Leserinnlegg i avisa er en ryddig og moralsk riktig måte å ytre seg på. Det er bare det at det tar så lang tid, og det har vi visstnok ikke mye av i denne saken. For nå må ikke folk i Nordre utsettes for ytterligere utsettelser, ytres det. Opposisjonen har pent bedt om mer tid samt grundigere utredning. Det mener posisjonen er unødvendig, de har tydeligvis fått det komplette materialet som de ba om, og som gir godt nok grunnlag til å fatte et riktig vedtak. Kan meningsgapet her skyldes noe så banalt som at opposisjonen har oversett at det også sto noe på baksida av konsekvensutredningen?

Om jeg fortsatt er like «hugæren» på kommunestyremøtet den 21. oktober når avstemminga starter, så er det vel ikke så farlig. Jeg er jo tross alt bare en folkevalgt av de mange, og dessuten så blir ikke jeg personlig daglig berørt av utfallet her. Arbeiderpartiet forsikrer oss om at dette helt sikkert skal gå bra – Ap sin representant Torp fortalte med innlevelse i formannskapet at han sjøl hadde vært med på å legge ned skolen der hans far og bestefar hadde gått, uten at det hadde vært noe problematisk for han. Blir folk i Nordre lei av kjøring så kan man lese i utkast til planprogram 2020–2024 at det ønskes – og vil legges til rette for -flere barnefamilier i sentrum av Brumunddal.

Er jeg uoppmerksom i gjerningsøyeblikket så er jeg så heldig å sitte bak mer rutinerte partifeller, og da rekker jeg opp hånda når de gjør det.

De det kanskje er mest synd på i denne saken, er samfunnsfaglærerne ved Brøttum og Moelv ungdomsskole. Her trengs muligens en konsekvensutredning og flere studiepoeng, når de i åra framover skal undervise elevene i Nordre om demokrati og medborgerskap.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags