Nei til skolenedleggelser i Nord-distriktet

Av
DEL

Leserbrev Det foregår en viktig kamp mot de sentraliserende økonomiske og politiske kreftene også her i Ringsaker.

Rødt vil ha levende distrikter der folk kan bo, med økt verdiskaping og nye arbeidsplasser innenfor de rammene naturen setter. Norge er rikt på naturressurser som historisk har gitt grunnlag for spredt bosetting. Det er et mål å sikre at forholdene legges til rette slik at folk fortsatt kan bo på bygda.

Distriktsbefolkningen opplever en voldsom sentralisering. Offentlige etater og politi fjernes, lokalsykehus med fødetilbud og akuttberedskap bygges ned eller legges ned. Dette fører til færre arbeidsplasser og færre kompetansearbeidsplasser for unge mennesker som skal etablere seg.

Avfolkning av distrikts-Norge er ingen naturlov, men skyldes at den økonomiske og politiske sentralmakta, ut fra snevre økonomiske perspektiver, har funnet det formålstjenlig å sentralisere.

Rødt vil ta hele landet i bruk og støtter folket i distrikts-Norge sin kamp mot sentralisering og kamp for lokal forvaltning.

Vi vil arbeide for at kommuner og fylkeskommuner får tilskudd fra staten og økonomiske tilbakeføringer som sikrer et desentralisert og fullverdig tjenestetilbud. Det kommunale inntektssystemet må kompensere for ekstrakostnader med en desentralisert struktur.

Debatten om skolestrukturen dukker opp igjen og igjen. Dette overrasker ikke Rødt. Å slåss mot sentralisering er som å slåss mot vindmøller. Folk blir ikke hørt. Her skal det sentraliseres og legges ned. Politikere gjør bygdene gradvis mindre attraktive, dårlig vedlikehold av offentlige bygg og dårlig vegstandard er eksempel på dette. Dette vil fortsette i mange år framover om vi ikke får inn politikere som vil bevare bygdene. Mange tvinges til å flytte når arbeidsplasser blir borte. Når sentraliseringa er et faktum, sier politikerne at det er folk selv som vil ha det sånn.

Nedlegging av skolen går ikke bare utover barna, men hele bygdesamfunnet.

Både nasjonalt og lokalt ser vi at det sentraliseres til de tettest bebodde steder. Dette er vi i Rødt sterkt imot. Allerede nå ser vi parkeringsproblemer i Brumunddal – en konsekvens som er tydelig. Vårt mål er tjenester nært folk, og at det også bor folk på bygda.
Nedlegging av en skole (= å ta vekk tjenester nært folk) gir fraflytting fra bygda og stopp av planlagte boligprosjekter. Det gir også lavere kapitalverdi på hus og eiendom i bygda.

I 2021 håper vi på en ny regjering med en annen politisk sammensetning enn i dag. Vi ønsker en regjering som øker overføringer til kommunene, slik at kommunene får bedre muligheter til å ta vare på tjenester i distriktene.

Måten Ringsaker kommune har brukt pengene på de siste årene, er ikke bærekraftig på lang sikt. Å legge ned skoler og flytte elevene er en overkjøring av innbyggerne. Det har i det siste blitt brukt store summer på utearealer i kommunen sentralt, som vi ville ha brukt til bygdeutvikling og skoler. Har hørt at et av argumentene er mobbing som foregår i dag, på mindre skoler. Dette er et dårlig argument. Det handler ikke om små eller store skoler, men tilrettelegging mot mobbing på alle plan.

Folkehelse:
R. K.: her får hele 39,8 prosent i dag skoleskyss
Stange: 31,5 prosent
Hamar: 12,5 prosent
Landsgjennomsnittet: 21,4 prosent
Landsgjennomsnittet utenom Oslo: 23,0 prosent
Ved nedlegging av flere skoler, vil antall elever med skoleskyss overstige 50 %. Dette er ikke bra for folkehelsa.

Hva skjedde med Helgøya? Kultur / idrett. Alle politikere prater om hvor fint det har blitt på den nye grunnskolen på Nes. Ja, det er det ingen som betviler. Det blir også sagt at alle på Nes er fornøyde. Dette er nok en sannhet med modifikasjoner. Helgøyværingene kjenner sin besøkelsestid, og ingen vil stå på å kjempe for en skole som er nedlagt. Dette hadde blitt en forgjeves kamp som bare hadde ført til masse stress og ingenting annet. Les (Arnold Juklerød siste del av artikkelen).

Det som skjedde etter at skolen ble nedlagt, var at Helgøya fotballklubb også ble nedlagt ikke lang tid etterpå, som en følge av skolenedleggelsen. Da fotballklubben var aktiv, var det på grunn av skolens eksistens. Her møttes mange barn fra Helgøya og Tingnes. Alle interesserte kom enten syklende eller gående til Helgøya stadion. Her var det også garderobemuligheter, der de fikk sin trening. Helgøya fotballklubb ble nedlagt fordi alle nå skulle samles på Stavsjø. Etter at den gamle Helgøya-skolen ble solgt, ble det ny skole med plastikkbane og andre fasiliteter på Stavsjø. Nå må så å si alle som bor på Helgøya og Tingnesområdet, fraktes i bil til trening.
Så når en skole blir nedlagt, vil det alltid føre til dårligere tilbud når det gjelder kultur og idrett til barn og unge, om de da ikke blir kjørt med bil til sentrale steder.

Fra 2000 til 2003 var snittet på elever på Helgøya 8,25 elever pr. klasse. Fra 2004 til 2014 var snittet på elever fra Helgøya 4,63 pr. klasse
Altså en nesten halvering av antall elever som pr. i dag bor på Helgøya. Vi har ikke oversikt over kretsene Dæhli, Hagelund, Jølstad og Årengen, men vil tro at tendensen er den samme der også. Helgøya har blitt en turistøy med kaos over brua og rundt øya i helger og ferier. Ellers i året er det en stille plass. Er det sånn vi vil ha det? Om SV vil ha det sånn, så vil ikke Rødt være med på en rasering av distriktene.

Historien om Arnold Juklerød: Arnold Juklerød ble valgt som formann for aksjonskomiteen for skolekretsen Holtane skole i Kragerø i 1968. Juklerød sto fast på at skolenedleggelsen var ulovlig og ugyldig, men framfor alt skulle aksjonskomiteen forsøke å få «nedleggelsesvedtaket kjent ulovlig og ugyldig.» Skoleledelse/kommuneadministrasjonen/lege/lensmann og resten av øvrigheta følte seg tråkket på tærne, dette førte til at han ble tvangsinnlagt i 1971.

Juklerød tilbrakte nær 25 år av sitt liv på Gaustad sinnssykehus – diagnostisert som «en paranoid kverulant med «ukorrigerbare vrangforestillinger» og stemplet som alvorlig sinnssyk og farlig. Tvangsinnleggelsen av Arnold Juklerød var en ren politisk innleggelse siden Juklerød hadde rett i sine uttalelser hele tiden.

Diagnosen hvilte hele tiden på betingelsen om at Juklerød hadde feil i skolesaken. Arnold Juklerød måtte imidlertid vente til 1995, ett år før han døde, før Kirke og Undervisningsdepartementet (KUD) sendte Arnold Juklerød et brev som fortalte at han hadde hatt rett i Skolesaken. «Det forelå en feil i lovtolkningen når det gjaldt vedtaket i 1962. Sentralisering av storskolen betød ikke rettslig sett full nedleggelse av skolekretsen.» Selv etter denne innrømmelsen, fortsatte Juklerød sin kamp helt til sin død mot psykiatrien som ikke fjernet hans diagnose som sinnssyk.

Den 26. juli 1986 ble Juklerød fraktet til Reitgjerdet Sykehus og innlagt til 12 ukers judisiell observasjon. Etter femten års opphold på Gaustad Sykehus skulle nå omsider sakkyndige komme sammen og avgjøre om mannen var alvorlig sinnslidende da han ble innlagt, ble alvorlig sinnslidende under oppholdet, eller hadde vært klinkende normal hele tiden. Til Trondhjem ble han sendt med politieskorte. Hjem ble han sendt alene med fly. Det lovet ikke så verst. Kommisjonen konkluderte da også at det ved innleggelsene i 1971 og 1974 «ikke har vært mulig å finne sikre positive holdepunkter for alvorlig sinnslidelse». Riktignok tok det nesten et år før kommisjonen presenterte erklæringen, og riktignok ble Juklerød i mellomtiden plassert i Oslo Kretsfengsel noen måneder uten dom, siktet for ulovlig opphold på Gaustad. Desto mer gledelig var det for Juklerød å få fastslått av sakkyndige at han var sjelefrisk ved begge innleggelser. Problemet var i grunnen bare at den rettsmedisinsk kommisjon avviste rapporten. En ny kommisjon ble nedsatt. Denne presterte sommeren 1988 å konstatere at man i Juklerøds tilfelle sto overfor «symptomfri sinnssykdom».

Det Arnold Juklerød fikk gjennomgå i sin kamp for sannheten, er helt ubeskrivelig. I sin kamp mistet han sin kone, barn, hus og jobb. Like fullt fortsatte han sin beinharde kamp helt til sin død.

Rødt ønsker ingen en slik skjebne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags