På skolebenken

Av
DEL

Leserbrev
«Det måtte jo bare komme», sa en og henviste til forslag om total endring av skolestruktur i nordre Ringsaker. «Måtte det det?» tenkte jeg, og ble en smule bekymret for at jeg som fersk folkevalgt sporenstreks må gå til innkjøp av krystallkule.
Jeg fikk jo selvfølgelig med meg at skolenedleggelser kom på dagsorden forrige høst. Sakslista for kommunestyret- samt store oppslag i HA med ukritisk analyse av enkelte skolers score på nasjonale prøver – sa sitt og satte startskuddet for nok en skoledebatt.
«Se hvor smertefritt og godt det gikk på Nes», sier noen. «Foreldra i Gaupen var smarte som skjønte at det var lurere å samarbeide med kommunen enn motarbeide», sier andre.
Mulig det, tenker jeg i mitt stille sinn. «Du må jo huske at det er slik at skolen er til for elevene, og ikke slik at skolen er til for bygda» har jeg hørt både nå og tidligere. Jeg kan jo ikke si meg uenig i det, men jeg mener det er mer sammensatt enn som så. Dessuten var det jo den skrantende kommuneøkonomien som utløste debatten nå, ikke det pedagogiske motivet. Sjøl om det skinner igjennom hva administrasjonen mener i så måte, når de sier at de ved å ha en skole i nordre Ringsaker vil sikre høy kvalitet ved opplæringstilbudet.


Jeg må i dette innlegget understreke at jeg personlig ikke kun forherliger små skoler og jeg tenker ikke at det alltid er den beste løsningen. Det finnes både bra og dårlige små skoler, akkurat som det finnes bra og dårlige store skoler. Jeg tenker og at det finnes ei smertegrense på hvor liten en skole bør være, og også på hvor stor den bør være.


Litt om skolesammenslåinga på Nes i 2008; til forskjell for bygdeskolene i nordre Ringsaker, så besto Nes & Helgøya av 5 grendeskoler. Når skolene ble slått sammen til en stor skole på Stavsjø, hadde vi fra før flere felles naturlige arenaer. Vår identitet som nesninger og øyinger har blitt opprettholdt, kanskje har det sågar brakt oss nærmere hverandre og gitt oss et mer mangfoldig miljø. Så det er ikke her min hund ligger begravet. Det jeg vil fram til er prosessen og manglende innbyggerpåvirkning i slike inngripende og betydningsfulle avgjørelser.


Jeg var som mor og medlem av FAU med i hele prosessen på Nesbygda. Det jeg husker best er dessverre den nedverdigende følelsen og maktesløsheten jeg følte da framtredende politikere møtte opp på skolene, med en holdning om at jeg vet hva som er best for dere, jeg kan høre på hva du sier, men jeg har allerede bestemt meg. Da følte jeg meg liten.
Som folkevalgte har vi en plikt til å høre på folket. Og ikke bare lytte, men prøve å forstå hva de sier og mener, og la de få være med og ta avgjørelser som vil ha stor betydning for framtida deres. La de ta aktiv del i prosesser slik at de får eierskap til det som blir det endelige utfallet.


Vi mangler penger, men hva vil vi egentlig tjene på å ta forhastede beslutninger nå? Jeg har ved flere anledninger hørt rådmannen si at vi må ha vekst, og vekst forutsetter flere innbyggere. Tallenes tale er at både Nes & Helgøya med sin store skole, og nordre Ringsaker med sine små skoler, har negativ befolkningsvekst. Det er kun i Brumunddal, Moelv og Furnes at pila peker oppover. Kanskje er det på tide at kommunen begynner å selge inn sine fantastiske bygder, og et fortrinn i den sammenhengen kan være aktive bygder med egne velfungerende bygdeskoler.
I disse koronatider tenker jeg at mange ser på god plass i hjem, bygd og skole som en ettertraktet kvalitet. Her har Ringsaker varer på øverste hylle.
Skolene i nordre Ringsaker har flotte uteområder som innbyr til kreativ lek og gode opplevelser. Dette tenker jeg er en kvalitet som fortjener refleksjon. I en mindre skole virker det også som om de lettere får til å være ute en hel dag i uka med de minste ungene. Det er gull verdt! Det blir fort nok mye teori og stillesitting i barnas hverdag. Her tenker jeg det er penger å spare i andre enden av en ungdoms liv. I Ringsaker har vi jo, sammenlignet med landsgjennomsnittet, utfordringer knyttet til folkehelsa, og økende antall unge uføre.


Min oppfordring til kommunestyret er enkel; lytt ordentlig etter når innbyggerne i nordre Ringsaker snakker om framtidig skolestruktur. Og ja, jeg vet det er delte meninger om hva som er den beste løsningen blant dem også. Derfor bør vi la de få tid på seg til å kjøre en prosess der de sjøl kommer fram til flertallets løsning. Her på Nes ble idrettshallen og et nytt skolebygg lokkemiddelet som gjorde det hele spiselig. Det at de lokale FAU-ene fikk eierskap til omstillingen, førte til en viss entusiasme og delaktighet. La nordre få en sjans til unngå overkjøring og la de heller sitte ved rattet sjøl.
Prosessen vil sikkert bli vanskelig, det er mange hensyn å ta og alle vil først og fremst det beste for si bygd. Jeg stoler imidlertid på at de kan komme fram til en løsning som er forankret i hele nordre Ringsakers sjel.
Vent med å legge ned skolene, sett i gang en demokratisk prosess der det tenkes langsiktig slik at livet i nordre Ringsaker kan leves trygt og forutsigbart. La de i hvert fall ikke sitte på pinebenken, men gi de sjansen til å sitte på sin egendefinerte skolebenk!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags