De andre partier og vi

Av
DEL

LeserbrevI hver valgkamp minnes vi om at politikere av forskjellig kaliber prater mer om hvor skadelige de øvrige partier vil bli for oss enn om hvor bra de sjøl vil bli. Dette fører aldri til gode avklaringer og underbygger ikke beslutningsgrunnlaget for hvilket parti en skal stemme på. Den påbegynte valgkampen synes ikke å bli noe unntak. Jeg tar meg ikke nær av Jørn Eriksens fremmedartede presentasjon av Senterpartiet i Ringsaker. Det er dog nærliggende å oppfatte Arne Ingvar Doblougs tilsvar som noe mer veiledende.

Valgkampen kan i beste fall gi en slags veiledning om hvem en bør stemme på, uten garanti for hva en etter hvert får. Ved valget i 2015 stilte ikke Uavhengige liste i Ringsaker og sjølsagt ble ingen uavhengige innvalgt. Likevel er det etter hvert bare AP som utgjør en større gruppe enn gruppen uavhengige i Ringsaker kommunestyre. Ja, gruppe og gruppe, det er sjølsagt feil å kalle denne flokken en gruppe. De har trolig ikke mer felles innbyrdes enn det de tidligere hadde med de respektive partier de ble innvalgt for.

Uten forsøk på å dokumentere, antar jeg at det aldri, uansett antall kommunestyrerepresentanter, har vært flere uavhengige enn nå. Det forblir tillatt både å endre mening og å skifte parti, men for velgere som kanskje også ønsker, eller ledes til å skifte parti, kan det være forvirrende. Dette må vi likevel finne oss i på samme måte som en for lengst forgangen stortingspresident etter et måtelig innlegg fastslo at enhver må få gi uttrykk for den forvirring som hersker i ens indre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags