Hva er Humanistisk konfirmasjon?

Humanistisk konfirmasjon: Her er en av gruppene som hadde humanistisk konfirmasjon i Teatersalen i Brumunddal lørdag 26. mai. Foto: Fotograf Eirik Austerheim.

Humanistisk konfirmasjon: Her er en av gruppene som hadde humanistisk konfirmasjon i Teatersalen i Brumunddal lørdag 26. mai. Foto: Fotograf Eirik Austerheim.

Artikkelen er over 1 år gammel

Humanistisk konfirmasjon har økt med 39 prosent i Ringsaker.

DEL

MeningerVåren er definitivt her, og over hele Norge er konfirmasjonssesongen godt i gang. Over 11 500 ungdommer konfirmeres humanistisk i løpet av denne våren og høsten, det er flere enn noen gang.

I Ringsaker var det 75 konfirmanter som konfirmerte seg humanistisk i år. Dette er en økning på 39 % sammenlignet med fjoråret.

Humanistisk konfirmasjon, tidligere kjent som borgerlig konfirmasjon, har eksistert siden 1951. Den gangen het kurset «Kurs i godt medborgerskap», og siden da har over 260 000 ungdommer blitt konfirmert i regi av Human-Etisk Forbund. Det er en tradisjon vi er svært stolte av, og et ansvar vi ikke tar lett på.

Ordet konfirmasjon stammer fra det latinske ordet «confirmare». Det betyr å støtte, styrke, gjøre fast, og bekrefte. Vi i Human-Etisk Forbund bruker ordet i de to første betydningene. Ungdommene skal få støtte på vegen mot et voksent liv, og verktøy til å tenke kritisk og ta egne valg.

Humanistisk konfirmasjon er et kurs i livssyn og etikk. Kurset er åpent for alle ungdommer, og man blir ikke automatisk medlem i Human-Etisk Forbund av å konfirmere seg hos oss. Alle kurs skal inneholde temaene humanisme, menneskerettigheter og kritisk tenkning. I tillegg diskuterer vi gjerne identitet, etikk, ansvar for verden, empati, fordommer og mer. Ungdommene er med på å påvirke innholdet i kurset, og får mulighet til å være aktive og delta.

Målet med kurset er at ungdommene skal få diskutere sammen og at de kanskje tenker noen nye tanker. De får en mulighet til å reflektere over sine verdier og hva som betyr noe for dem på vegen mot en tilværelse som voksen. Våre kurs skal gi unge selvtillit til å ha egne meninger, pirre nysgjerrigheten deres og trene evnen til refleksjon. Kurset avsluttes med en høytidelig seremoni der familie og venner er gjester.

Konfirmasjonen kommer i en alder der ungdommer begynner å bli mer bevisst sin egen identitet. Vi som jobber med dette er heldige som får lov til å treffe dem i denne viktige tiden. Selv om noen ungdommer velger å la være, er konfirmasjon godt innarbeidet i Norge og en tradisjon mange ønsker å bevare.

Det viktigste er at ungdommene selv får friheten til å velge hvordan og om de ønsker å markere overgangen til voksenlivet, og at de får gjøre det på en måte som passer med egen overbevisning og egen samvittighet. Og at de blir møtt med respekt av oss voksne når valget er tatt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags