Om byggeskikk i Brumunddal

BLE KRITISERT: Brumunddølen Brede Mordal gikk i august ut, og kritiserte disse nybyggene i Parkvegen sentralt i Brumunddal. Artikkelforfatteren mener plansjefen har en jobb å gjøre når det gjelder god byggeskikk i Brumunddal.

BLE KRITISERT: Brumunddølen Brede Mordal gikk i august ut, og kritiserte disse nybyggene i Parkvegen sentralt i Brumunddal. Artikkelforfatteren mener plansjefen har en jobb å gjøre når det gjelder god byggeskikk i Brumunddal. Foto:

Av

Mitt hus er din utsikt – det het et hefte utgitt av Statens Byggeskikkutvalg i 1999. Dessverre er det altfor tydelig at retningslinjene for god byggeskikk som dette heftet viser, i alt for liten grad har nedslag i det som bygges, særlig i Brumunddal.

DEL

MeningerI august gikk brumunddølen Brede Mordal ut og kritiserte de hvite miniblokkene som nå er kommet opp på doktergårdtomta (Parkvegen 1) og som mer eller mindre har kvalt den arkitekttegnede villaen fra 1920-tallet.

Mordal fikk støtte av mange på Facebook. Ingen jeg snakker med har sympati med de sterile, glatte kasene helt uten indusomramming. Det finnes eksempler på at kontrasterende form og materialbruk kan fungere. Det er langt fra tilfelle her.

I «Kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljø» står det om bebyggelsen i Kongsvegen at mange av husene der, bygget tidlig på 1900-tallet, har stor arkitektonisk verdi, og at eventuell fortetting innafor dette området må skje hensynsfylt. Etter min oppfatning burde dette hensynet også omfatte området der Kongsvegen og Parkvegen møtes og der doktergården er det siste huset.

Dette frittliggende huset var en del av Brumunddals identitet. At en slik tanke er fremmed for en utbygger, er ikke mer enn en kan forvente, dessverre. Men at planmyndighetene ikke har et større perspektiv på utviklingen i Brumunddal enn de har vist både i denne og i andre saker i det siste, det er rett og slett trist.

Til Ringsaker blad sier plansjef Anne Gunn Kittelsrud 23. august «at en må forvente at det også kommer bebyggelse på tomta som ligger i framkant og som vil føre til at bebyggelsen på toppen vil bli tonet ned».

Videre forklarer plansjefen at det ble gitt dispensasjon for høyere utnyttelsesgrad og flate tak. Dispensasjoner gis høyst sannsynlig etter press fra utbygger. Det skjer også når det såkalte Paleet snart reiser seg nederst i Berger Langmoens veg. Deler av dette bygget får 8 etasjer som er unntak fra sentrumsplanen for Brumunddal.

Dette er også etter press fra utbygger som hevder at bygget må bygges så høyt for å oppnå økonomi i prosjektet. I perioden 1999 – 2003 da jeg var valgt representant i planutvalget, hadde vi også den gang saker til behandling der utbygger presset på for å bygge i høyden. Da som nå er argumentet at for å få økonomi i prosjektene må det gis dispensjon på et eller annet punkt.

I nevnte uttalelse til Ringsaker Blad oppfordrer plansjef Kittelsrud folk til å være tidligere ute i planprosessen med protester og klager. Om sin egen etat sier hun: «kan godt hende at vi har en jobb å gjøre».

Ja, plansjefen har en jobb å gjøre! Nå er et nytt stort utbyggingsprosjekt i kjømda i Brumunddal. Leif Arne Viken har kjøpt tomta ved Melkebaren. Bygget som skal komme her skal ifølge avisene tilføre Brumunddal noe nytt. Det skal bl.a. inneholde 40 relativt små leiligheter beregnet på eldre mennesker. Det vil utvilsomt dekke et viktig behov.

Det er også interessant at bygget skal være «arkitektonisk spesielt». men når vi så leser om et bygg på 7-8 etasjer får planmyndighetene en gedigen utfordring. Etter min mening vil et 25 meter høyt bygg på denne smale tomta bli et altfor markert brudd med det nærliggende bygningsmiljø.

I 2001 var det en ganske omfattende debatt om god byggeskikk i tettstedene våre. Da fremmet planutvalget forslag om å få alle større byggesaker til behandling. Forslaget ble nedstemt. Effektiviteten tapte mot estetikken. Det er med andre ord ikke nytt at det oppstår debatt om hva som er god byggeskikk her i Ringsaker.

I 1993 ble det utarbeidet en «Stedsanalyse eksempel Brumunddal». Om byggesaker står det følgende: «Nye bygg skal plasseres, dimensjoneres og utformes slik at de bevist forholder seg til arkitekturen i det eksisterende miljø.» «Nye bygg kan ha et moderne formspråk, men må følge stedets målestokk og gesimshøyder og byggelinjer, der slik homogenitet kan defineres innen et område.»

Selv om denne stedsanalysen er fra 1993, bør de samme prinsippene for byutvikling gjelde også i 2019.

Kommunen har gjort mye for å forbedre byrommene i Brumunddal. Det verdsetter alle, men det gjør det ikke mindre viktig å vektlegge god byggeskikk. Der har Brumunddal mye å ta igjen.

En kan jo håpe på en positiv utvikling selv om alt kan skje i en kommune som har gitt Byggeskikkprisen til IKEA.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags