Skoledebatten i et større perspektiv

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Skoledebatten har rast den siste tiden, og den river og sliter fortsatt. Det er lett å forstå at foreldre og elever er skuffet over at skolen deres ser ut til å bli lagt ned, og at en ny og ukjent hverdag trolig kommer. Da kan det være en trøst å løfte blikket og se på skolens funksjon og rolle i et større perspektiv. Det kan også være fint å se at Norges beste skoler er store og ligger i byen.

Først og fremst er grunnopplæringen en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål.

Like fullt har skolen flere viktige samfunnsoppdrag utover dette med å utdanne enkeltmennesket.

Skolen skal også bidra til å utjevne sosiale, kulturelle og geografiske forskjeller. Den skal bidra til sosial mobilitet.

Sosial mobilitet ser det ut til å være lite av i Ringsaker, hvis man ser på utdanningsnivået. Ringsaker har et svært lavt antall unge mennesker som søker seg til høyere utdanning, som universitet og høyskoler. Ved inngangen til 2020 hadde bare 34 prosent av befolkningen i Ringsaker utdanning fra universitet eller høyskole. Gjennomsnittet for Innlandet fylket var 39 prosent, mens landssnittet var 48 prosent. I Oslo er tallet langt høyere, og i noen områder hele 90 prosent. Utviklingen de siste årene viser at Ringsaker forholdsmessig har falt enda lenger bak.

Tallet fra Ringsaker omfavner riktignok både små og større skoler, likevel må dette fortelle oss noe. Hvorfor har elevene så lave ambisjoner i vår kommune? Hvorfor har barna så liten tro på eller lyst til å ta høyere utdanning?

Ser vi på Osloskolene, så ser vi at disse skolene har alle typer elever. 150 ulike nasjonaliteter er representert. 40 prosent av elevene har et annet morsmål enn norsk, og rundt 20 prosent av barneskolene har mer enn 50 prosent minoritetsspråklige elever. Til tross for dette, gjør Osloskolene det bedre enn nasjonen for øvrig. Oslo har også den beste utviklingen når det gjelder å forhindre frafall i videregående opplæring. Lederen av Civita, tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forklarer dette ved at Osloskolene forventer mye- og like mye- av alle elever uansett bakgrunn.

Forskning.no skriver at undersøkelser viser at ungdom som vokser opp i spredtbygde strøk, ikke ser for seg å være like lenge i utdanningssystemet som ungdom fra resten av landet. En mulig forklaring er nettopp at flere ønsker og forventes å jobbe i yrker uten krav til høyere utdanning. Ungdommene i distriktene opplever også mindre prestasjonspress fra foreldrene og omgivelsene i forhold til skolearbeidet enn andre ungdom.

Siden sosial mobilitet og utjevning av forskjeller står sterkt både hos Rødt og i MDG, er det overraskende de endte på standpunktet om å bevare bygdeskolene.

At Senterpartiet ønsker at barn skal velge en landbruksrettet utdanningsveg for å bevare bygdene er ingen overraskelse. Slik sett ser det ut som om de ønsker å begrense elevenes ambisjoner og frie valg.

Alle utdanningsveger og yrker er verdifulle, men skolen bør uansett legge til rette for- og gi elevene tro på at de kan velge fra alle hyller.

Så det store spørsmålet for Ringsaker er: Har elevene blitt forelagt de uendelige tilbudene som høyere utdanning kan gi? Har de en bred faglig, sosial og kulturell kompetanse, slik at de kan ta frie, reelle valg i forhold til utdanningsløp og egen framtid? Har de blitt inspirert nok til å velge fritt?

En større skole med flere innslag av både sosiale og kulturelle forskjeller gjør elevene bedre rustet til valg senere i livet. Det viser Osloskolenes suksess oss.

Sett utenfra, i dette perspektivet, virker det som om både Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vært tro mot egen ideologi i skolesaken, til tross for hva de skal ha sagt eller gjort i valgkampen. Høyre som setter individets frihet høyt- og Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti som er opptatt av sosial utjevning og like muligheter uansett bakgrunn.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags