Statsbudsjettet kan ramme essensielle tjenester

Anders Kollmar-Dæhlin, yrkesseksjonsleder Samferdsel og Teknisk

Anders Kollmar-Dæhlin, yrkesseksjonsleder Samferdsel og Teknisk Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Overføringene til kommunene i forslaget til statsbudsjett for 2021 gir ingen grunn til jubel. En vekst i kommunenes frie inntekter på 2 milliarder er historisk svakt. Det kommer til å påvirke kommunenes budsjettarbeid og kan gjøre innbyggerne mindre trygge.

Tall fra en fersk undersøkelse Sentio har utført på oppdrag fra Fagforbundet, viser at hele åtte av ti kommuner har vurdert, planlagt eller gjennomført kutt i tjenester. Hele 44 prosent av kommunene gikk med underskudd i 2019. I år er det anslått at 83 prosent av kommunene vil få en realnedgang i frie inntekter. Den allerede svake kommuneøkonomien er blitt kraftig forverret av ekstra utgifter til koronatiltak.

I kommunene vil utarbeidelsen av balanserte budsjetter bli vanskeligere enn på mange år. Mange rådmenn kommer til å lete med lys og lupe etter poster der det kan kuttes kostnader. Vår frykt er at mangelen på penger kan føre til kutt i de tjenestene som innbyggerne ofte tar for gitt, og sjelden legger merke til, men som tvert imot utgjør selve grunnmuren velferdssamfunnet: Tekniske tjenester, drift og vedlikehold.

Gode tekniske tjenester gir trygghet

Drift og vedlikehold av skoler, barnehager, sykehjem, vann og avløp og renovasjon er sentrale samfunnsfunksjoner vi ikke kan klare oss uten. Om ikke renholdere og byggdriftere sørger for et trygt innemiljø, får ikke lærerne gjort jobben sin på skolene. Helsepersonell får heller ikke utført livsviktige oppgaver på sykehjem og legekontor. Om vedlikehold av vann og kloakk forsømmes, kan ekstrakostnadene, både økonomisk og for helsa til innbyggerne, bli fatale.

Gode tekniske tjenester er helt avgjørende for samfunnet. Men ofte er det nettopp disse tjenestene som kuttes til et minimum når politikere i kommunene tvinges til å svinge sparekniven. Fagforbundet mener at kutt er en særdeles dårlig idé. Vedlikeholdsetterslepet i norske kommuner er allerede stort. Med kutt i tekniske tjenester vil etterslepet øke og kvaliteten på tjenestene falle. Færre ansatte får mindre tid til å utføre samme mengde oppgaver. Utgiftene som spares nå, blir større i framtida.

Konkurranseutsetting svekker kvaliteten

Stram kommuneøkonomi øker også presset for konkurranseutsetting. Men å sette ut tjenester gir dårligere beredskap, svekkede styringsmuligheter og mindre kontroll over tjenestene. Ikke minst fører anbud til press på lønns- og arbeidsvilkår og dårligere vilkår for kompetanseutvikling hos de ansatte. I tillegg binder det opp økonomien i kommunen. Ofte kan det som på papiret så ut som en besparelse, føre til økte kostnader. En anbudskontrakt kan aldri ta høyde for alle uforutsette hendelser og behov som kan oppstå i kontraktsperioden: Enten det er snakk om nye gjenvinningskrav og innføring av ny teknologi innen renovasjon, eller et plutselig økt behov for renhold – å endre en kontrakt til å omfatte nye behov, er dyrt.

Koronakrisa har demonstrert viktigheten av å ha grunnleggende tjenester i egen regi. Tekniske tjenester i egen regi gir bedre kontroll på både kompetanse og kvalitet. Under ei krise gir det dessuten fleksibilitet til å omdisponere personell ved behov. Under koronakrisa har renholdspersonell blitt omdisponert fra barnehage og skole til helseinstitusjoner, hvor behovet for renhold i denne situasjonen har vært ekstra prekært. Samtidig har renholdernes fagkompetanse, og kontinuerlig oppdatering av denne, aldri vært mer avgjørende.

Vi ser nå en rekke eksempler på at det gjør oss sårbare å være avhengig av leverandører utenfra. Mange private tjenestetilbydere risikerer nå konkurs på grunn av de innførte restriksjonene. Med tjenester i egen regi, blir vi mindre sårbare.

Folkevalgte må vise ansvarlighet

At regjeringen har levert et statsbudsjett som svekker kommuneøkonomien, setter kommunepolitikerne i en vanskelig situasjon. Da er det avgjørende at våre lokale folkevalgte evner å tenke helhetlig i et langsiktig perspektiv og tilbyr innbyggerne trygghet også i turbulente tider. Kutt og konkurranseutsetting av tekniske tjenester er en særdeles dårlig idé i tida vi er inne i nå, men en enda dårligere idé på lang sikt.

Er det noe koronakrisa bør ha lært oss, er det at samfunnskritiske tjenester må eies og drives av fellesskapet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags