SV støtter årets TV aksjon!

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Plast i havet er et globalt og solidarisk ansvar. På verdensbasis er det anslått at mellom 8–12 millioner tonn plast havner i havet hvert år. Plasten truer ikke bare dyrelivet, men også oss.

Plasten følger havstrømmene, og vil derfor ende opp på de samme stedene så lenge det er plast i havet. Hvert år dør store mengder sjøpattedyr, fugler og fisk av plastsøppel. Mindre plastbiter går ut i jordsmonn og hav, spises av dyr og organismer – den er en del av næringskjeden vår.

Plasten er i ferd med å bli et av vårt største miljøproblem.

Fordi plast er laget for å være holdbart, brytes plastavfall veldig sakte ned, sammenlignet med andre materialer som papir, tre og matavfall. Ulike materialer har ulik nedbrytingstid i havet og det finnes anslag som sier det kan ta opptil 450 år før en plastflaske brytes ned. Forskere er imidlertid usikre på hvor lang tid det faktisk tar før plast som havner i havet brytes ned, men er enige om at det tar lang tid. Hvilke effekter dette har på dyrelivet og økosystemene på havbunnen vet vi lite om.

En fjerdedel av plasten i havet kommer fra Sørøst-Asia. Industriland har i tiår dumpet søppel i asiatiske land for resirkulering. Kina innførte i 2018 forbud mot import av plastavfall etter å ha tatt imot avfall for resirkulering i over 25 år.

Avfallet som blant annet kommer til Malaysia, brennes, havner på søppelfyllinger eller havner i havet og fører til store miljøødeleggelser i lokalmiljøene.

TV-aksjonsmidlene er øremerket tiltak i Indonesia, Vietnam, Filipinene og Thailand. SV støtter at det blir gjort en stor innsats for å rydde og resirkulere plast i disse landene.

For å forhindre nye plastmengder i å havne i havet, eller at den blir «dumpet» i land i den fattige delen av verden mener vi at prinsippet må være at forurenser må betale.

Plast er sluttprodukt av petrokjemisk industri. Uten inngrep fra myndighetene vil utslippene være gratis. Oppgaven for myndighetene skal være å sette «riktig» pris per tonn utslipp. Produksjon kan ved prisøkning vris mot mer utslippsvennlig produksjon. Ansvar og økonomisk byrde må legges til de som står for produksjonen.

Som miljøtiltak er det lett å mobilisere for å legge avgifter på f.eks. plastposer, samt å oppfordre til rydding av søppel langs strender og grøfter. Dette er gode lokale tiltak, men virkningen er relativt liten. Det vil monne mye mer å legge ansvaret på produsenter, som i tillegg til å produsere plast slipper ut store mengder klimagasser. Og det er myndighetene som må regulere dette.

Vi mener at ved å legge avgifter på produktene som selges vil de som har minst, rammes mest. Det gjelder for produkter som plast, strøm, bensin og bompenger. Avgiftsøkningene kan virke beskjedne hver for seg, men vil i sum skape økonomiske utfordringer for husholdninger med lav inntekt. Det er forurenser som må betale og derigjennom motiveres til å finne andre og mer miljøvennlige alternativer, slik at vi i framtida slipper å rydde plast i hav og i natur. Plastprodusenter og importører må pålegges ansvar for hele plastens kretsløp.

Til vi har kommet så langt, er det nødvendig å rydde opp. Støtt årets TV aksjon!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags