Tankerekke for et folk som forsøkes målbundet av en kalkulator

Gullåras mjølkerampe i Åsmarka

Gullåras mjølkerampe i Åsmarka Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet var en gang et folk som bodde i et rike som ble styrt av en kalkulator. Den kunne regne på alle spørsmål og gi svar med et tall. Riket hadde også en kikkert og et kompass, men kikkerten ble brukt opp-ned og kompassnåla pekte alltid mot sør. Tenk på dette mens jeg deler noen tanker med ord vi kanskje kan forstå.

Det rike riket heter Ringsaker, kalkulatoren heter rådmann Strand og det han regner på nå er hvor mange promille han kan spare på å stenge fire skoler.
Siden det er vi – folket – som bestemmer i et demokrati, gjennom politikerne vi har valgt, gir jeg sistnevnte fem forhold å tenke over.

Tanke 1:
Skal Norges største landbrukskommune heretter omtales som en bykommune? På tross av fire vedtatte satsingsområder; Mat, Mjøsa, Prøysen og Sjusjøen – som alle er 100 % landlige – legges nå en plan for å demotivere og skremme vekk innbyggere i fire skolekretser, hvorav tre er reine bygdesamfunn. Dette stemmer helt med kommunens mangeårige prioritering av minibyene Brumunddal og Moelv.

Tanke 2:
GULLÅRA har det i snart 8 år stått skrevet på seks dekorerte mjølkeramper langs fylkesveg 216 fra Moelv til Sjusjøen. For å synliggjøre en felles satsing på bygdesamfunn fra by via bygd til fjells. Drivkraft: ildsjeler, hælvtullinger og elskere av sine hjemsteder.
Nå gjenopprustes Fossmarkavegen for tusenvis av turister helg etter helg. Etter om litt å ha kjørt i sammenhengende plankevegg-tunnel fra Hamar til Rudshøgda, møter de snart vegskiltet til et bygdesamfunn med sterkere nasjonalt merkenavn enn kommunen sjøl – med en lokal kremmerattraksjon uten like – og videre gjennom en åpenbaring av et kulturlandskap fra bygd til bygd. Vårt beste utstillingsvindu framover. I stedet for å true, hva med å inspirere ildsjelene langs Gullåra til økt verdiskapning for inntektssøkende kalkulatorer?

Tanke 3:
Vil den naturlige naturgrønne skog- og utmarkskommunen Ringsaker i koronaåret 2020 – i det øyeblikket alle verdens land med vettue ledere nå innser nødvendighet og merverdi i miljøforankret vekst – diskvalifisere noen av våre mest unike bo- og levesamfunn for internasjonale, unge, offensive innflyttere med et regneark? Mjøsparken ved en by lenger sør er trolig påkostet nettopp for å trekke til seg denne urbane delen av nye beboere. Så hva med å satse noen promille på klodens raskest voksende gruppe ressurssterke; de grønnkledde? Gullåra – et eldorado for folk som sjøl vil besørge egne kalkulatorfrie naturopplevelser i Næra, ved Mesna sør og nord, på tur i skog og fjell, langs sti og løyper. Uten ei eneste rusten konglerundkjøring i sikte.

Tanke 4:
Hva om Moelv by vil ha fordel av Næroset som forstad? Moelva renner nedover fra Næra og har forsynt «Modalen» med sagbruk og annen industri. Men fylkesvegen går også oppover og kan forsyne skolene med elever for dem som har mest tro på mindre klasser, uteskole, eksos- og asfaltfritt nærmiljø. Så hva om kommunen omdefinerer Fagernes og de andre nordover som interessante alternativer til storskole i byene? Vinn-vinn for by og land. I dag finnes ingen unik profil for skolene, ergo ingen bevisst innsats for økt interesse. Kun et håp om at de snart mister taket. Vil noen regne på dette?

Tanke 5:
«Vekst og utvikling» er som kjent Ringsaker kommunens visjon. Så lenge politikerne ikke har definert hva slags vekst, hva slags utvikling innen hva, kunne vårt styringsverktøy like godt hete «Tut og kjør». Men er vårt største problem likevel en mangelsjukdom ved kommuneledelsens kultur? Blant så vel administrasjonen som hos politikerne. Mangelen på kultur for nysgjerrighet og i-tenkning. Mangel på interesse for å invitere, inkludere, inspirere og utvikle ideer og innovative grep. Er det blitt for mange urbanister i ledelsen? Når så vi sist en rådmann, næringssjef, kultursjef, markedssjef eller sentral politiker med ugleøyne og flaggermusører mellom Fossen og Sjusjøen, Ring og Brøttum?
Og apropos sjefer: at alle fire skolene fra Næroset og nordover endte opp med én og samme rektor, sier det også litt om satsing kontra brannslokking, om utvikling versus planlagt avvikling?

Jeg har viet mesteparten av mitt liv på motivasjon og utviklingsarbeid. Mye av det for nettopp denne ørvesle prikken av vår felles klode. Det meste sammen med likesinnede. Mangt har vi fått til. Tyngst har vært kampen mot komiteer, menn med makt, men mangel på rettvendte kikkerter og kompass med nål mot magnetiske nord.

«Skolesaken» handler om villet politikk: Vil og evner Ringsaker kommune å gjøre gull av våre grønne bomiljøer? Eller vil man bare i by? Det finnes hundrevis av eksempler på verdiskapende initiativ og egeninnsats i våre bygdesamfunn. Jeg vil påstå at «Nordre» innehar en kraft og et potensiale ingen av småbyene kan måle seg med. Invitér oss med mot felles mål; grønn vekst og utvikling. Gi oss fem år – så regner vi på resultatet.

Kanskje er vi blitt et rikere folk?!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags