Vi krever å bli hørt!

Fiona Didham og Knut Tolvstad utenfor Fagernes skole i Næroset.

Fiona Didham og Knut Tolvstad utenfor Fagernes skole i Næroset. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNoen av oss i nordre Ringsaker blir beskyldt for å gå i skyttergravene og ikke være konstruktive i skoledebatten. Men har bygdefolket noensinne blitt invitert til en konstruktiv dialog med kommunen? Ikke som jeg har registrert. Et digitalt møte for et lite utvalg av representanter med 3 dagers varsel kan jeg ikke med den beste godvilje kalle å bli hørt. Når en skole foreslås nedlagt med et pennestrøk i en budsjettpost, uten noe som helst forvarsel, og hele distriktet får slengt en utredning som står til strykkarakter i ansiktet, så synes jeg ikke det er rart at noen går i skyttergravene.


Det fortelles om at skolenedleggelser var en suksess på Nes og i Gaupen, men hvilket grunnlag har man for å si det? «Det pleier å bli bra etterhvert», eller liknende utsagn faller på sin egen urimelighet. Bygdefolk gidder vel ikke sitte og sutre over nedlagte skoler i årevis etterpå, vi er løsningsorienterte og velger selvsagt å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Men det er nok bare halve sannheten at alt er såre vel på f.eks. Helgøya etter at de mistet skolen. Mens kommunen forteller en solskinnshistorie, så hører andre om at idrettslaget forsvinner, størrelsen på sparegrisene til folk minker og samhold og dugnadsånd forsvant med skolen. Hvis det var en suksess, så savner vi fakta som underbygger påstanden. En kan jo lese i RB at folketallet på Nes og i Gaupen har gått mer ned enn i nordre Ringsaker, og det kan vel ikke kalles noen suksess. Så har en også andre forhold som næringsliv og bosettingsmønster som gjør forholdene veldig forskjellige fra nordre Ringsaker. På Nes ble man lokket med idrettshall og ny skole, mens for vår del er det mer snakk om å splitte opp bygdene og sende ungene dit det er mest plass, også kalt «splitt og hersk». Og med å sende ungene dit det er «mest plass», så betyr ikke det at mottaker har plass til alle elevene verken ute eller inne, men administrasjonen vil foreløpig late som at det er tilfelle.


På Fagernes skole ble det brukt 12 millioner kroner i 2016 for å rive den gamle skolen, bygge ny gymsal og etablere ny skole. 5 år seinere foreslås det å legge ned skolen, og investere tilsvarende beløp for å få plass til elevene i Moelv. Og det i tillegg like før Mjøssjukehusets lokalisering skal avgjøres. Hvor er langsiktigheten og logikken? En får følelsen av at hele kommunens pengesekk styres på denne måten, og da er det ikke rart budsjettene går i minus, det trenger man ikke 30 studiepoeng i matte for å skjønne.
Men nå skal de folkevalgte være så ansvarlige og ta «nødvendige grep» for å stramme inn budsjettene. Hvor var disse folkevalgte da kulturbudsjettet ble økt til svimlende 47 millioner kroner for i år, en økning på 50 % de siste 5 år. Og ikke prøv og fortell at denne økningen skyldes mer til fritidsklubber og idrett, for det er en liten andel. De samme folkevalgte godkjenner å dekke et underskudd på 7,5 millioner kroner til Prøysenhuset årlig, som en neppe kan si er å opptre i tråd med Prøysen sine verdier. Vi tror ikke på historien om at en plutselig økonomisk katastrofe har truffet Ringsaker, her er det mer snakk om feilslått offensiv satsing og å leve over evne. Så det er absolutt rom for å spare inn på mange andre poster enn skole og eldre i budsjettene, og dette forventer vi som velgere blir vurdert på en seriøs måte.


«Avstanden mellom skolene er for liten, det må effektiviseres», sier en del. Avstanden fra Fagernes til Moelv er 8 km, og de som bor lengst ut i kretsen får rundt 14 km til Moelv. 14 km er også omtrent avstanden fra Brumunddal til Hamar. Ville barnefamilier flyttet til Brumunddal, hvis 6-åringen måtte kjøres i drosje ned til sentrum, for så å sitte å humpe på en buss som gikk om Kylstad og Nydal før han skulle på skole på Hamar?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags