Som de fleste som deltar i skolestrukturdebatten i nordre Ringsaker har fått med seg har jeg forsøkt å stille kritiske spørsmål for å synliggjøre flere sider ved saken. Jeg har ytret meg både gjennom leserinnlegg og via intervju i Ringsaker Blad i tillegg til å debattere på sosiale medier.

Her om dagen ble et innlegg jeg har skrevet rapportert og slettet fra siden til «Ja til levende bygder». Et innlegg hvor jeg fikk mye positive tilbakemeldinger, fra folk som til vanlig har valgt å ikke ytre særlig, muligens på grunn av debattklima. Jeg har forsøkt å vise fram de sidene ved saken som jeg mener hemmer framstillingen av sakens kjerne. Jeg kjenner på at de som hevder å inkludere er svært deltakende i ikke inkluderende atferd, både på nett og ansikt til ansikt. Vi er flere som kjenner på dette, nå er det på tide å belyse dette videre, for jeg med dere, har ytringsfrihet. Ta dere noen minutter og tenk over følgende:

«Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å ytre seg ved å gi uttrykk for det de mener og ønsker å si noe om. Vernet av ytringsfriheten er særlig begrunnet i tre hensyn:

1: Den er nødvendig for menneskers søken etter sannhet.

2: Den ligger som et grunnlag for vår personlige autonomi og frihet – vi har frihet til å dele våre tanker og ta imot andres, og i kraft av denne friheten utvikles vi som mennesker.

3: Den er en forutsetning for demokrati- uten frie ytringer, ingen fri informasjon, ingen fri meningsdannelse og intet reelt grunnlag for demokrati, verken gjennom individers informerte stemmeavgivelse eller mulighet for deltakelse i samfunnsdebatten» (store norske leksikon)

Jeg har som tidligere nevnt, fått lite tilbakemeldinger ansikt til ansikt. Følelsen av at folk ønsker å unngå at jeg ytrer meg er ganske beskrivende. Tilbakemeldingene på nettet kan tidvis virke skremmende også, og jeg har vært svært skeptisk til om jeg i det hele tatt bør engasjere meg med tanke på min familie. Jeg undrer fortsatt på om jeg har tatt det riktige valget.

Og, er det greit å slette innlegg, bare fordi de er «for sterk kost» og ikke stiller seg 100 % bak «de andres» mening? Er det riktig at barn konfronteres av medelever om riktig og feil side? Er det riktig at medier som snapchat er arenaer hvor man kommenterer debattinnlegg, for det slettes og forsvinner uansett. Er det greit at man får beskjed om å tie stille, fordi man ytrer noe annet enn de fleste gjør? Det er så ubehagelig å høre en annen mening. Er det greit å unngå å hilse, overse «naboen»? Dette skjer folkens!

Også lurer jeg på, er det noen som faktisk lurer på hvordan jeg stiller meg til skolesaken? Eller er de fleste forutinntatt på mine holdninger? Har mine meninger like stor verdi som andres her oppi nordre? Stikker jeg meg for mye fram?

Kanskje kjære nordre Ringsaker, kanskje er det på tide å våge å tenke litt nytt? Lytte til alle sin røst, ikke bare tenke at slik har vi alltid hatt det, og slik skal det fortsatt være. Levende bygder er bra, men det innebærer at bygda er i prosess, en moderniserings- og forbedringsprosess. For å gjøre nettopp bygda til et bedre sted å være for alle.

Takk for at du ville lese mine ytringer,