Norsk Villreinsenter oppfordrer til varsom ferdsel i påskefjellet. Mer folk i farta og et fragmentert leveområde stresser en av Europas eldste villreinstammer.
Nylig fikk elevene ved Hempa skole besøk av naturveilederne Kristin Gansmo Brenna og Roy Duvier fra stiftelsen Norsk Villreinsenter på Hjerkinn. De var invitert til Hempa for å fortelle om villreinens nomadeliv fra Ringsaker til Rondane.
Ringsaker Blad rakk en prat med veilederne før elevene myldret ut av klasserommene for å ta reinskinn, klauver og gevirer i nærmere øyesyn.
De færreste av barna var klar over at det finnes vaskeekte villrein i Ringsaker, ofte bare en kort biltur fra Moelv og Brumunddal.
– Sky av natur
Naturveilederne kunne fortelle at villreinen i Ringsaker utgjør et 2–300 dyr av den eksklusive Rondane Sør-stammen. Det er ikke en hvilken som helst rein. For villreinen i Ringsakfjellet utgjør nemlig den søndre fliken av den siste rest av genetisk ekte villrein i Europa. Altså etterkommer i strak linje fra de veldige villreinflokkene som strømmet inn i Norge da istiden gikk mot slutten for 10.000 år siden.
De fleste andre villreinstammer i landet er sterkt oppblandet med forvillet tamrein. Derfor er de ofte litt større, mer hvitspraglete og litt mindre folkesky enn renraset villrein.
Brenna og Duvier la ikke skjul på at fragmentering av villreinens leveområder setter bestanden under press. Bokstavelig talt fra alle kanter. Det gjelder ikke minst i Ringsaker. Flere veger og hytter, kombinert med stadig økende ferdsel av folk i fjellet, gjør villreinens daglige liv stadig mer stressende.
– Problemet er at villreinen er et ekstremt plasskrevende dyr. De er sky av natur, og utsatt for at tradisjonelle trekkveger blir hindret av menneskelig ferdsel. Vegen trenger ikke være stor. En mye brukt tursti er nok til at reinen ikke tør gå over og trekket stopper opp, kunne Brenna og Duvier fortelle.
Irene (49) har lenge drømt om å se disse dyrene i fjellet: – Ikke mye som kan måle seg med dette
– Hold god avstand
Naturveilederne oppfordret til respekt og empati for villreinen. De ba folk ta hensyn til at villrein er nervøse dyr som går på sparebluss hele vinteren. Kroppsvekten går ned gjennom den mørke årstid, og vårvinteren kan være hard for reinen.
Nå er det vårknipe, og kroppens energireserver er nesten tomme. Rein så vel som rådyr og elg kan virke uforskammet spreke, selv om det egentlig går på stumpene. De er knallharde med seg sjøl, og viser ingen svakhet før de plutselig raver over ende. Flokkdyr besitter en genetisk nedlagt og bokstavelig talt umenneskelig styrke. Tegn på svakhet er hva rovdyr som ulv og jerv speider etter.
– Spør gjerne lokalkjente om det er villrein i området når du skal gå på tur. Prøv å unngå kjente trekkruter, og hold god avstand til faste kalvingsområder i mai. I kalvingstida er simlene ekstra sky og vare. Og hold for all del bikkja i bånd, sa naturveilederne.
– Får du øye på rein så trekk deg stille tilbake. Nyt synet på avstand, gjerne gjennom en kikkert, la Roy Duvier til.
Fant død rev med partyhatt hengende langs vegen: – Det er grotesk
– Blir lett urolige
Regelen om å trekke seg stille tilbake gjelder hele året, ikke bare på våren. Eneste unntak er jegere under jakta, selvfølgelig. Da er det om å gjøre å åle seg inn på skuddhold.
– Ta alltid hensyn til vindretningen. Hvis du vet hvor reinen er, så gå slik at reinen ikke får lukten av deg. De kjenner lukten av mennesker på en kilometers avstand. Da blir de lett urolige, påpekte Kristin Brenna.
Om lag 250–300 dyr fra Rondane Sør-flokken trekker over Birkebeinervegen på vårvinteren og nordover igjen på høsten. Viltkyndige i Ringsaker forteller at flokken gjerne deler seg i to når de kommer ranglende sørover. De fleste simlene kalver i fjellet øst for Åsta. For eksempel ved Øyungen.
Men både simler og bukker kan påtreffes over alt i Åstdalen og Ringsakfjellet. For eksempel på Endelausmyrene, Brumundsjøen, eller på myrene et par kilometer øst for Bergundhaugen ved Sør-Mesna. Noen våger seg helt ned til Kvilheim sag i Nybygda.
Her rusler jerven over myra i Ringsakfjellet: – Den er ganske sky, så den er sjelden å se
Ute etter frodig gras
Naturveilederne forklarte at vårvandringen inn i Ringsaker har med mat å gjøre. Sommerstid vil reinen ha frodig gras og andre grønne planter som gir protein og bygger opp kroppen. Her i sør gir de store myrområdene bra beite. Vinterstid beiter dyra på lav den graver fram under snøen lenger nord i fjellene. Lav er en karbohydratkilde som i kombinasjon med kroppens fettreserver gir tilstrekkelig energi til å overleve vinteren, men heller ikke mer.
Lokalkjente forteller at selv på varmeste sommeren rusler rein rundt i Pihl og allmenningsskogene. Når sola steiker som verst kan streifdyr påtreffes liggende i råsig og blautmyr. Der kjøler de seg ned og forsøker å unngå insektplagen. Når det går mot jaktstart 20. august, er formen på topp. Bukkene feier årets gevir og gjør seg klare til kamp om simlene. Hvert år felles rundt 10 villrein i Ringsakerfjellet, og mellom 4000 og 5000 i resten av landet.
I Norge har vi rundt 250.000 tamrein og om lag 25.000 villrein.