Fra 1. juli 2023 legges ordningen med landsdekkende eldreombud ned. Ordningen kom i stand i 2020, hvor ombudet ble nevnt på åremål på 6 år, etter modell med ordningen med barneombud. Ordningen legges dermed ned før 6 år er gått.

Den 30. mai 2023, på Pensjonistforbundets landsmøte, uttalte helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap), at eldreombudets tidligere arbeidsoppgaver dels skal ivaretas av pasient- og brukerombudene, og dels ved at eldrerådene i kommuner og fylker – som vil få en sterkere rolle som «ombud for eldre» – lokalt og regionalt.

Hvordan erstatte det viktige arbeidet som eldreombudet har utført på en betryggende og god måte siden 2020?

Det betyr at pensjonistforeninger og eldreråd blir enda viktigere som talerør for de eldre, både hva angår eldres rettigheter, spørsmål om digitalt utenforskap, helse, samt generelle livsvilkår, økonomi og velferd.

Fra høsten av skal det velges nye eldreråd/fylkeseldreråd for valgperioden 2023-2027, og hvor det forventes at eldrerådene skal spille en mer aktiv rolle som ombud – til erstatning for eldreombudets oppgaver.

Det vil sette store krav til opplæring og tilgang på god administrativ bistand, slik at eldrerådene kan settes i stand til å ivareta eksisterende og nye oppgaver, og ikke minst at det blir avsatt økonomi til avholdelse av møter og deltakelse.

Ordningen med eldreråd, og andre medvirkningsorgan, er etablert ut fra at enkelte samfunnsgrupper er underrepresentert i flere beslutningsorganer. Det skjer selv om det pr. 01.01.2023 var 1.034.000 alderspensjonister av en befolkning på 5,5 millioner innbyggere. Det vil si en stor andel av befolkningen.

Eldre og uføre opplever tidvis å bli satt i et demokratisk utenforskap, hvor det oppleves at politikere/myndigheter mer «snakker til de eldre» – i beste fall «om de eldre» – framfor «å snakke med de eldre», samt se på eldre som en betydelig samfunnsressurs.

Alle samfunnsgrupper fortjener å bli møtt med respekt og forståelse, og som en del av demokratiet.