Gå til sidens hovedinnhold

En liten kommentar til Pål Henrik Kristiansen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En liten kommentar til Pål Henrik Kristiansen, daglig leder av Odin Gruppen AS.

Han skriver i Ringsaker Blad 18. november at det er fantastisk bra å legge et sykehjem i Moelv nær sentrum med liv og røre rett utenfor. Og at de spreke kan spasere i byen og møte kjente.

Pål Henrik har tydeligvis liten forståelse for hvem som bor på sykehjem. Det er ikke de friske og oppegående. På sykehjemmet bor de som ikke er i stand til å stelle seg sjøl hjemme lenger og som trenger assistanse og trygghet i hverdagen. Noen har fysiske problemer og trenger hjelp, de fleste har kognitive problemer som demens og er i fare for å skade seg hvis de fortsetter å bo hjemme. Disse personene er ofte ute av stand til å finne vegen hjem eller til steder de pleide å kjenne vel, ofte husker de ikke å spise, ta medisiner etter forskrift, eller de spiser mat som har sittet ute for lenge til å bli spiselig. Ofte har sykehjemsbeboere vanskelig med å kjenne at de skal urinere eller ha avføring og det kommer i buksa. Handelsstanden i Moelv er kjent med slike leie situasjoner hvor personer som fremdeles bor hjemme, men kanskje ikke skulle bo alene lenger, har et uhell i butikken og butikkstaben har jobben med å ringe etter hjelp for den uheldige.

Personer med kognitive nedgang og demens tåler heller ikke liv og røre. De blir engstelige, kanskje i timevis og kan ha paranoia av «normale» omgivelser. De må ha en forsiktig tilpasset hverdag med rutiner, stille og rolige omgivelser, en må ta bort alt som stresser. En må ta bort høye lyder (billyder, telefoner, folk som roper). En må ta bort skinn fra vinduer, markere møbler med kontrast fra gulv fordi hjernen har vanskeligheter med hvis alt er farget likt. En må ta bort bakgrunnssnakk og støy, vil du snakke må du slå av TV-en først. Du må snakke langsomt og i korte fraser for å gi personen tid til å oppfatte det du vil formidle.

En må passe på at personen er passe varm, ren, at de får nok væske i livet, at brillene er på, at høreapparatet er på og at batteriene er gode så de ser og hører. En må hjelpe til med at personen er komfortabel, hjelpe personen på toalettet før og etter hvert måltid. En må gi hjelp til det personen har vansker med, men la personen være selvhjulpen med det de kan. En må passe på at personen ikke blir frustrert, men at de føler de har suksess med det de klarer sjøl.

Det er også viktig at personen får rørt på seg, som å gå, øvelser osv. ettersom den fysiske og psykiske tilstanden tilsier, med hjelp av stab og hjelpemidler som gjør aktiviteten ufarlig. Dette og mer er hverdagen og fagkunnskapen som trengs for de fleste beboere på sjukehjem. De trenger tilpasset bygg, kunnskapsrik og omsorgsrik personale, og selvfølgelig nok betjening for dette viktige arbeidet. Som en ser er plasseringen av sykehjemmet ikke avhengig av nærhet til en by. Andre tilbud som parkering, til rettleie for spesial kunnskap som smertelindring, rehabilitering, psykolog, prest, lege, sosial arbeid, snakke/ergoterapeut når vanskeligheter og endringer i sykdomsforløpet skjer.