Gå til sidens hovedinnhold

En realistisk, praktisk og levedyktig skolestruktur i Nordre Ringsaker

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det nærmer seg en avslutning på skolesaken i Nordre Ringsaker. I bygdene har vi stått skulder ved skulder i kampen for å bevare alle skolene, samtidig som vi hver for oss har kjempet kampen for vår egen skole. Vi har kjempet med nebb og klør, med engasjement og med respekt for hverandre og våre meningsmotstandere. Men - vi må innse at den politiske situasjonen dessverre er slik at det ikke lenger er realistisk å tro at alle de fem skolene vil bestå.

Bygdene har blitt invitert til å komme sammen og finne løsninger. Det har vært lett å si, men vanskelig å gjennomføre. Vi er mange som føler et sterkt engasjement og en lojalitet til egen skole og egen bygd, samtidig som vi kjenner på en solidaritet til hele Nordre Ringsaker. I denne prosessen har det aldri vært snakk om å ha utsikter til en ny, felles skole og kanskje en idrettshall som kunne samle bygdene om noe som kunne ha inngitt optimisme rundt en ny skolestruktur. Når utsiktene tvert imot har vært å splitte opp eksisterende miljøer og spre unger i samme bygd på ulike skoler, eller kjøre dem av gårde til SFO på skoler i «feil» retning, burde det være lett å forstå at vi ikke har mottatt de ulike forslagene i debatten med glød og optimisme. Og hvordan skulle bygdene kunne enes om en løsning som nødvendigvis må innebære at noen beholder sin skole, mens andre mister sin? Hvem vil frivillig oppgi kampen for sin skole, og hvem har mandat til å gjøre et slikt valg på vegne av de berørte i sin bygd. Så vidt vi er kjent med, er det ingen som har et slikt mandat.

I Åsmarka og Lismarka har vi nå samlet oss. Vi har stukket fingeren i jorda og sett på hva som kan være den mest realistiske, praktiske og levedyktige skoleløsningen for Nordre Ringsaker, gitt at det bare er to skoler som består, slik rådmannens innstilling i saken nå legger opp til, og gitt at det ikke blir bygget noen ny skole som kunne samlet elever i Nordre Ringsaker.

Vi er innstilt på at det vil skje endringer, men det er ikke likegyldig for oss hvilke løsninger som blir valgt. Vi er slitne av prosessen, og ønsker en avklaring, men går gjerne en ekstra mil for at den løsningen som til slutt blir valgt blir en løsning som er levedyktig og som tar hensyn til folks praktiske hverdag. For det er vanskelig å slå seg til ro med løsninger som så mange av oss ser at vil skape store praktiske problemer i hverdagen til foreldre og barn, som vil påvirke alle bygdene våre i negativ retning og som framstår som lite levedyktig. Det opplever mange av oss at har vært tilfelle med de løsningene som så langt har blitt presentert, enten det har vært å beholde kun Åsen skole, kun Messenlia skole eller kun Messenlia og Åsen skoler.

Vi tenker at løsningen må basere seg på blant annet følgende:

  • Minst mulig ulempe for flest mulig
  • Bærekraft/levedyktighet
  • Helhet
  • Hensyn til geografi, trafikkmønstre og eksisterende ruter for skoleskyss
  • Minst mulig oppsplitting av eksisterende sosiale miljøer
  • En løsning som muliggjør fortsatt vekst og utvikling i alle bygdene i nordre Ringsaker.

I kampen for skolene har det blitt fremmet mange argumenter knyttet til den enkelte skoles og bygds mange fortrinn, mindre skolers pedagogiske og sosiale fortrinn, skolenes betydning for bygdene og om vårt syn på WSP-rapporten. Dette er argumenter vi fortsatt står for og mener sterkt, men som vi ikke skal gjenta her. Vi forutsetter at beslutningstakerne har gjort seg kjent med disse.

En bredt sammensatt gruppe fra Åsmarka og Lismarka har i fellesskap kommet fram til noen punkter og en løsning som vi er overbevist om at vil være den beste, gitt den situasjonen vi og kommunen er i. Vi opplever i stor grad at dette er i tråd med hva folk i våre bygder opplever som den beste løsningen, men har selvsagt full respekt for de som måtte mene noe annet.

Våre argumenter baserer seg på skolenes elevtall og elevtallsutvikling, andre fakta om skolene, befolkningsutvikling i bygdene, geografi- og kjøremønster i Nordre Ringsaker, bygdenes utviklingspotensial og status for samarbeid om blant annet idrett. Vårt inntrykk av bygdenes oppslutning om skolene har også blitt vektlagt. Basert på dette og på forutsetningene som tidligere er nevnt, mener vi at den mest bærekraftige løsningen vil være at Åsen og Lismarka skoler består som skoler for elever fra Åsmarka, Lismarka, Mesnali og de som ønsker det fra Næroset.

  1. Åsen og Lismarka skoler er de to skolene i den aktuelle delen av Nordre Ringsaker med flest elever og med mest stabil elevtallsutvikling.
  2. Lismarka og Åsmarka er de to bygdene i Nordre Ringsaker som (sammen med Brøttum) har hatt den mest positive befolkningsutviklingen over tid. Lismarka har hatt en vekst i folketallet.
  3. Lismarka og Åsmarka har den yngste befolkningen av de aktuelle bygdene i Nordre Ringsaker.
  4. Lismarka og Åsen skoler har gode resultater, faglig og trivselsmessig. Lismarka skole har gjennom mange år hatt resultater over lands- og kommunegjennomsnittet på nasjonale prøver. Begge skoler driver aldersblandet undervisning, og Lismarka skole er etterspurt som foredragsholder om fådelt undervisning rundt om i landet. Åsen topper den siste trivselsundersøkelsen blant Ringsaker-skolene.
  5. Messenlia har pr. i dag 33 elever og vil trolig ikke bli aktuell for særlig flere elever enn de som pr. i dag sokner til skolen. Hvis skolen i Lismarka blir lagt ned, vil de fleste som blir boende i bygda høyst sannsynlig enten velge Brøttum skole, der de uansett skal på ungdomsskole, eller eventuelt søke seg til Lillehammer. Det er en større omveg for lismarkinger å kjøre om Mesnali før/etter jobb i Lillehammer eller Moelv, enn det vil være for messendøler å kjøre via Lismarka.
  6. Tilsvarende gjelder for Fagernes skole dersom denne skolen skulle bestå og Åsen bli lagt ned. De færreste vil da trolig velge å sende barna til Fagernes skole. Dette spesielt med tanke på ungdomsskoletilhørighet og videre utdanning. Dersom bare Messenlia skulle bestå, er det sannsynlig at de fleste elevene fra Åsmarka vil søke seg mot Brøttum.
  7. Både Lismarka og Åsen skoler ligger gunstig til i forhold til trafikkmønsteret i Nordre Ringsaker. Begge skoler ligger langs aksen Moelv-Sjusjøen, og Lismarka ligger også langs aksene Brøttum-Sjusjøen og Åsmarka-Lillehammer. Å opprettholde skolene i Åsmarka og Lismarka vil gi mindre kjøring totalt sett. I tillegg kan man bygge på det eksisterende skoleskysstilbudet.
  8. Å beholde Åsen og Lismarka skoler gjør at man slipper store omlegginger av skoleskyssen. Dersom Lismarka-elever skulle bli «tvunget» til Messenlia, må det etableres skoleskyss motsatt veg av etablerte ruter.
  9. Begge skoler har kommunale barnehager i/forbundet med skolebygningene.
  10. Begge skoler kan omdannes til oppvekstsentre i nåværende bygg.
  11. Det er nylig utført omfattende oppgradering av skolebygningene både i Lismarka og Åsmarka.
  12. Det er antatt lettere å selge/ finne alternativ bruk av skolebygningene i Mesnali enn i Åsmarka og Lismarka.
  13. Skolene synes å være en viktigere faktor for bygdene Åsmarka og Lismarka enn for Mesnali og Næroset, der oppslutningen om skolene synes å være mer usikker.
  14. Åsmarka og Lismarka har i langt større grad enn Mesnali organisert og uorganisert idrettsaktivitet for barn, unge og voksne som vil bli berørt av eventuelle skolenedleggelser. De to bygdene er dessuten gjensidig avhengig av hverandre for å opprettholde tilbudet. Både Åsmarka og Lismarka har barneidrettstilbud og lysløyperenn med god oppslutning i egen bygd. Det samarbeides godt om skitreninger, der man bruker fasiliteter i begge bygder, og fotball (Åsmarka med sitt flotte anlegg, Lismarka med sitt bidrag i form av spillere, trenere og øvrig støtteapparat – samt avlastningsbane i Lismarka som brukes til trening for enkelte lag). Det er planer for videre utvikling av samarbeidet og for betydelig oppgradering av eksisterende fotballanlegg m.m. Siste år er det også gjort betydelige investeringer i løypemaskiner i begge bygder for å holde løypenettet ved like.
  15. Både Mesnali og Åsen vil tape på det dersom Lismarka skole forsvinner. Det vil ikke komme mange flere elever til Mesnali, og heller ikke til Åsen fra Lismarka. Flere foreldre og barn i Lismarka vil trolig dreie fokus mot Brøttum eller Lillehammer. Dette vil gå ut over idrettstilbudet/aktiviteten i Åsmarka, og mulighetene for å opprettholde en bærekraftig skole i Mesnali.
  16. Av de aktuelle bygdene, er det Åsmarka og Lismarka som har mest omfattende aktivitet knyttet til landbruk. Hvis man skal ha ambisjoner om at yngre folk skal ønske å satse på landbruk også i Nordre Ringsaker, er man avhengige av et skole- og barnehagetilbud der landbruket drives.
  17. Å opprettholde et skoletilbud i Åsmarka og Lismarka for de tre bygdene Åsmarka, Lismarka og Mesnali, vil gjøre at Brøttum skole beholder kapasitet til å ta unna fortsatt vekst i eget nærområde. Åsen vil kunne være et alternativ for elever fra Næroset som ikke ønsker seg til Moelv, eller som av praktiske årsaker ønsker et tilbud i den retningen.
  18. Å opprettholde Åsen og Lismarka skoler gir større muligheter til å beholde/tiltrekke seg folk/skattebetalere med jobb i Lillehammer-regionen, samt potensial for å utnytte framtidig vekst i Moelv. Lismarka og Åsmarka ligger svært gunstig til mellom det som blir to viktige sykehus og arbeidsplasser i framtida: Mjøssykehuset i Moelv og akuttsykehuset på Lillehammer. Høye boligpriser i Lillehammer og ønske om mer plass, nærhet til natur og mer stabile vinterforhold kan gjøre Åsmarka og Lismarka attraktive for framtidige arbeidstakere i regionen.
  19. Ringsaker allmenning er i gang med detaljregulering av boligfelt på 50 enheter i Åsmarka. Det er potensial for å bygge ut ytterligere sentrumsnære områder like inntil offentlig infrastruktur, med gangavstand til skoler, i begge bygdene.