Gå til sidens hovedinnhold

Endring av tomt for sykehjem i Moelv medfører ingen rettssak!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg viser til tidligere omtale i RB av rådmannens uttalelser om mulig erstatningskrav dersom det vedtas bygging på en annen tomt enn Parkvegen i sykehjemssaken. Kommunestyret utsatte saken den 16.6. Den 15.9.21 skal som kjent kommunestyret behandle saken på nytt, etter en forutgående befaring.

Bygging og plassering av nytt sykehjem i Moelv har etter et stort folkelig engasjement også blitt omstridt politisk. En må legge til grunn at det er flere politikere i kommunestyret i Ringsaker som fortsatt er usikre på hva de skal stemme i en for dem vanskelig sak.

Rådmannen har i sitt saksframlegg til kommunestyret til møtet den 15.9.21 nå uttalt følgende:

«Kontrakten med samspillsentreprenør gir kommunen rett til å avslutte kontrakten etter prosjektutviklingsfasen dersom partene ikke kommer fram til enighet om en målpris. Dersom kommunen skal avslutte kontrakten av andre grunner, kreves det saklig grunn. At kommunen har ombestemt seg angående tomtevalget vil trolig ikke bli vurdert som saklig grunn, og det må påregnes at samspillsentreprenør vil få medhold i en eventuell tvistesak ved kontraktsavbrudd. Kommunen risikerer i så fall å måtte erstatte samspillsentreprenørens fulle økonomiske tap ved at fase 2 ikke gjennomføres.»

Bl.a. HA legger tydeligvis dette synet til grunn, og argumenterer i sin leder den 12.9. for bygging i Parkvegen bl.a. for at kommunen skal «unngå rettssak». Dette er etter min vurdering en feiloppfatning fra rådmannen, som nå gjentas av HA. Begrunnelsen for mitt syn er følgende:

Når kommunestyret den 12.2.2020 i sak 002/20 skulle vedta oppstart av prosjektet, uttalte rådmannen at:

« ... Kommunens konkurransegrunnlag og kontrakter for samspill er bygd opp slik at kommunen står fritt til å avslutte et samarbeid med entreprenør etter fullført fase 1 av samspillet ... Et vedtak om å igangsette samspillets fase 1 setter derfor ikke kommunen i en situasjon der en også må gjennomføre fase 2, som innbefatter detaljprosjektering og bygging ...» Uttalelsen er i tråd med det som er normalt i slike kontrakter, og jeg viser her bl.a. til Entrepriseforeningens veileder.

Kontrakten, tilgjengelig på www.doffin.no, pkt. 5 lyder slik (med mindre den er endret siden konkurransefasen):

«Byggherren har rett til å avbryte videre arbeider etter Avtalen på et hvilket som helst tidspunkt, uten at dette utløser andre krav på godtgjørelse enn hva som framgår av Avtalen pkt. 6. Byggherren har også rett til å avbryte videre arbeider etter Avtalen, dersom Byggherren ønsker å videreføre prosjektet uten Samspillsentreprenøren som totalentreprenør. Slik avbrudd krever saklig grunn. Dersom det ikke oppnås enighet om Målpris eller GMP anses dette alltid som saklig grunn ...»

Endring av tomt medfører at inngått kontrakt må avbrytes – det er det enighet om. En ny tomt medfører et nytt prosjekt, med nye utredninger mm.

Nytt tomtevalg medfører etter ordlyden derfor en ubetinget rett til avbrudd etter første punktum: «Byggherren har rett til å avbryte videre arbeider etter Avtalen på et hvilket som helst tidspunkt, uten at dette utløser andre krav på godtgjørelse enn hva som framgår av Avtalen pkt. 6».

Annet punktum i bestemmelsen regulerer det tilfelle der det aktuelle prosjektet skal gjennomføres, men der kommunen vil velge å fortsette med en annen entreprenør. Da kreves saklig grunn, jf. «Slik avbrudd». I den grad denne delen av bestemmelsen likevel også skulle regulere nytt tomtevalg, vil en reell politisk prosess om lokalisering, basert på ulike legitime argumenter, før vedtak om reguleringsplan foreligger, klart måtte anses som «saklig grunn».

Jeg vil ikke spekulere i hvorfor rådmannen gir ovennevnte opplysninger til kommunestyrerepresentantene nå. At noen nå oppfatter dette som en trussel forstår jeg likevel godt. Det vil normalt ikke være enkelt for en kommunestyrerepresentant å se bort ifra rådmannens vurderinger i en slik sak. Men min klare vurdering er altså at rådmannen i saksframlegget til saken som skal opp nå den 15.9., ikke gir et korrekt råd til politikerne.

Dersom det er kommunestyrerepresentanter som likevel lar dette forholdet være avgjørende for sitt valg i denne omgang, har de i alle fall all grunn til å stille spørsmål om de lovnader rådmannen ga i 2020 når han fikk fullmakt til å sette i gang prosjektet og rådmannens etterfølgende kontraktsarbeid. En feilaktig frykt for erstatning vil også bli en del av beslutningsgrunnlaget for kommunestyrets enkeltvedtak om reguleringsplan, og vil kunne påvirke gyldigheten av vedtaket.

Undertegnede bistår Aksjonskomitéen for nytt sykehjem i Jensstuvegen, Moelv