Her prøver Sonia (22) brudekjolen sin. Fire dager før bryllupet, døde hun

SONIA SKULLE GIFTE SEG: Her prøvde hun brudekjole sammen med søstrene Seher (fra venstre) og Soma, moren Halala og faren Lokman. Sonia døde fire dager før brylupet.

SONIA SKULLE GIFTE SEG: Her prøvde hun brudekjole sammen med søstrene Seher (fra venstre) og Soma, moren Halala og faren Lokman. Sonia døde fire dager før brylupet. Foto:

Da legen oppdaget kreft hos Sonia Bakhte (18), amputerte de benet hennes og ga henne ett år igjen å leve. – Sonia tapte aldri kampen, hun var så sterk, sier moren.

DEL

(Østlendingen) Det skulle gå fem år før Sonia døde.

– Sonia lærte oss å være sterke, hun så alltid framover, var positiv og hadde håp. Til tross for de sterke smertene hun hadde, forteller moren Halala og faren Lokman Bakhte.

I fem år kjempet hun innbitt mot den sjeldne kreftformen sarkom. Den startet som sterke smerter i kneet, og etter mange turer til fastlegen kom de til sist sjukehuset. De fant bare væske i kneet, men Halala ga seg ikke. Etter nye prøver, ringte de en dag og ba henne sette seg. De hadde funnet sarkom og ga Sonia bare ett år igjen å leve.

– Verden raste sammen rundt oss. Men Sonia ga ikke opp. Hun fortsatte drømmen sin om å bli apotektekniker, hun pakket kofferten og skulle ut og reise. Med et amputert ben, var det ingen hindring, sier moren om eldstedatteren.

HUN VAR SÅ STERK: Sonia Bakhte døde av lang tids kreftsjukdom, nesten 23 år gammel. Her er moren Halala, broren Akam og faren Lokman med et bilde av Sonia da hun fylte 21 år.

HUN VAR SÅ STERK: Sonia Bakhte døde av lang tids kreftsjukdom, nesten 23 år gammel. Her er moren Halala, broren Akam og faren Lokman med et bilde av Sonia da hun fylte 21 år. Foto:

Bestemt dame

Sonia var bare ett år gammel da den lille familien på tre flyktet fra krigen i Irak til Tyrkia. I 1998 kom de som FNs kvoteflyktninger til Norge og Elverum. Etter hvert har familien vokst med Soma, Seher, Azad og Akam. Pappa Lokman kjører drosje og mamma Halala er assisterende butikksjef i en klesbutikk og morsmålslærer i kurdisk og persisk.

– Sonia var full av liv, av diskusjoner og erting. Hun ville bestandig ha rett, sjøl om hun ikke hadde det, ler Seher (18).

– Sonia var snill, hun sa ja til alt det jeg hadde sagt nei til, hun ga småsøsknene sine penger og gaver, hun var den beste storesøsteren de kunne hatt, sier Halala.

Hun var bare 16 år da Sonia ble født.

– Jeg føler vi vokste opp sammen. Vi var veldig tette og nære, og hver dag sendte vi hverandre meldinger, om vi ikke snakket sammen. Nå er det så lenge siden jeg har hørt stemmen hennes. Det er så urettferdig at hun skulle bli sjuk, og ha så mye smerter. Det er så meningsløst at hun skulle dø.

I beredskap

Det er flere bilder av Sonia i stua hjemme på Vestad, og det brenner lys foran dem.

– Sonia likte ikke at det var mørkt. Så jeg tenner lys, de brenner hele døgnet, sier Halala.

Sjøl om Halala og Lokman visste at Sonia ikke ville overleve kreftsjukdommen, fortalte de aldri det til henne. De var så redd det skulle knekke henne, at hun ville miste gleden og håpet sitt. Men de bar på redselen om at de kunne miste henne når som helst.

– Jeg var i beredskap hele tida. Jeg turte knapt å dra på jobb eller på butikken. Hva om hun døde da jeg var borte? Jeg har det slik fortsatt, jeg klarer ikke å slappe av, sier Halala.

Til Spania for å bli brun

For et år siden nå, i august, reiste Sonia til Spania. I januar var det bestemt at hun skulle gifte seg med Pshtiwan, som bor i Kurdistan. Bryllupet skulle holdes 6. oktober på Skjetten. Paret skulle leie hus i Marie Hamsuns veg.

– Hun skulle til Spania for å bli brun til bryllupet. Brudekjolen var kjøpt. Alle invitasjoner var sendt. Brudepikene hadde kjøpt kjoler. Hun gledet seg sånn. Mens legene sa til oss i januar at vi måtte framskynde bryllupet, hun ville ikke leve så lenge. Lokman forslo et sommerbryllup. Men Sonia hadde bestemt seg. 6. oktober skulle det skje, sier Halala.

Seher og flere venner var på utdrikningslag på ei hytte på Geilo i september. Sonia kjørte sjøl.

– Men da vi kom tilbake var hun dårlig. Da måtte hun få surstoff i bilen før hun klarte å komme seg inn her hjemme, sier Seher.

Sonia ville ikke på sjukehus, bare være hjemme, enda ambulanse var rekvirert. Hun møtte ikke opp før det var kontrolltime 15. september. De tok nye undersøkelser.

– Kreften hadde spredt seg til hjertet, lungene og spiserøret. Legene sa at hun ville dø før midnatt, sier Halala.

Alle søsknene og Lokman, søsteren hans og hennes mann kom til Rikshospitalet. Etter noen dager forsvant Sonia inn i en døs av sterke smertestillende. I to uker lå hun slik. Halala stelte henne og var nær henne hele tiden.

– Jeg lå i sengen ved siden av, jeg vætet en klut og tørket henne for å kjøle henne ned. En morgen, klokka var fem, skulle jeg tørke henne. Men sjukepleieren, som alltid var til stede, sa at jeg ikke behøvde det. Sonia pustet ikke lenger.

Halala lå i sengen til Sonia og holdt jenta si i armene. Hun hvisket hvor høyt hun elsket henne, helt til Sonia var borte.

Tettere sammen

Sonia døde fire dager før bryllupet sitt, 15 dager før 23-årsdagen sin. Hun begraves i brudekjolen sin. Tusen mennesker kom til begravelsen i Elverum kirke.

– Jeg er på graven hennes morgen og kveld, om natten også. Vi tenner lys og er sammen der. Under Elverumsdagene var vi samlet der alle, og med flere fra familien. Ved midnatt var det fyrverkeri. Det var så fint, så vakkert. Et flott sted å se fyrverkeriet fra. Soma sa «det er så fin utsikt her på kirkegården. Jeg skjønner godt at Sonia ikke vil hjem igjen», og vi lo og gråt, sier Halala.

Familien snakker om Sonia og ler, de snakker om Sonia og gråter, de deler minner, og småkjekler om filleting. Og den hysteriske valpen Lucky flyr gjennom rommet når han har mulighet til det.

– Det går ikke ett sekund uten at jeg tenker på Sonia, jeg savner henne, alt ved henne. Det som er godt er at hun ikke har det vondt lenger. Og at vi som familie er blitt tettere knyttet sammen, sier Halala Bakhte.

HELE FAMILIEN PÅ FEST: Seher, Lokman, Halala, Akam, Azad, Soma og Sonia Bakhte. Bildet er tatt for to år siden.

HELE FAMILIEN PÅ FEST: Seher, Lokman, Halala, Akam, Azad, Soma og Sonia Bakhte. Bildet er tatt for to år siden. Foto:

Artikkeltags