Gå til sidens hovedinnhold

Feil fokus på fugleinfluensa

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I slutten av mars ble det funnet en gås med fugleinfluensa på Østlandet, og alarmen gikk. Portforbudet for tamfugler ble utvidet til hele landet og folk ble bedt om å holde avstand til villfugler, selv om viruset ikke er farlig for mennesker.

Årsaken til skremselen er frykten for at fugleinfluensa skal komme inn i det kommersielle fjørfeholdet. Av denne grunn tvinges tamfuglene under tak og mating av vannfugler problematiseres. Det har gått ut misvisende informasjon om hagefugler, som ikke er ansett som en risiko. Trekkfuglene er kommet til Norge samtidig med at vinteren er tilbake, og det er svært viktig å fortsette matingen av fugler inntil de finner nok føde i naturen. Det gjelder også måker og vannfugler, som har fått næringsgrunnlaget sitt ødelagt. Det er lite overflatefisk til måkene, og ålegras, som er vannfuglenes beitemark, har gått sterkt tilbake langs kysten på grunn av trådalger, en følge av overgjødsling og overfiske. I en slik situasjon bør det være vår plikt å hjelpe fuglene. De skal ikke nektes mat for å beskytte fjørfeindustrien – som er selve årsaken til fugleinfluensa.

Fugleinfluensa har trolig vært i naturen så lenge det har eksistert fugler. Det er når viruset kommer inn i tettpakka fjørfeanlegg med tusener eller hundretusener av genetisk like fugler, at virus kan mutere og bli høypatogene. Kilden til fugleinfluensaepidemiene er det industrielle fjørfeholdet, og spredningen av fugleinfluensa i verden følger hovedsakelig menneskenes transportruter.

I flere andre land er forskerne begynt å se sammenhengen mellom fugleinfluensa og fjørfeindustrien. I Norge er fokuset ensidig på villfugler og utegående tamfugler, og tiltakene rettes mot disse.

Fugleinfluensa tar ett og annet liv i naturen, men de store dødstallene i Norge kommer av Mattilsynets tiltak. Mange har slaktet ned tamfuglene på grunn av plassmangel når de tvinges under tak. Noen har bygd luftegård med tak, mens andre har holdt tamfuglene innestengt uten frisk luft og sollys i et halvt år. I 2017 opprettholdt Mattilsynet portforbudet til 1. juni, selv uten funn av fugleinfluensa. Våre naboland som hadde sykdomsutbrudd opphevet portforbudet i slutten av april. Virus overlever dårlig i varmt vær, og det er ingen grunn til å vente lenge med å la fuglene få gå fritt. Mange hobbyfjørfehold er basert på utegang og har et dårlig innemiljø, med liten plass og dårlig hygiene og ventilasjon. Det er nettopp slike forhold som øker smittepresset.

EFSA, det europeiske Mattilsynet, har lansert en ny vitenskapelig rapport om utbruddene av fugleinfluensa i EU fra desember 2020 til februar 2021. Det har vært 126 utbrudd hos fjørfe i EU, hvorav 78 av besetningene var innendørs. I 18 besetninger med utbrudd hadde fuglene tilgang til uteområder. Det er ingen informasjon om de resterende 30 besetningene.

I 62 prosent av utbruddene har altså tamfuglene vært helt innestengt, mens kun 14 prosent av besetningene med utbrudd hadde utegang. Det er helt åpenbart at nåværende strategi med å bekjempe fugleinfluensa ved å tvinge tamfuglene inn under lignende forhold som i det kommersielle fjørfeholdet, som har stor overvekt av utbrudd, er feilslått. I stedet bør fuglenes motstandskraft styrkes gjennom et så godt og naturlig levemiljø som mulig, og da er uteliv helt avgjørende.

Vi må bekjempe årsaken til høypatogen fugleinfluensa. Trekkfugler kan medvirke til å bringe smitten til Europa, men opprinnelsen er de store intensive fjørfefarmene, som gir grobunn for mutasjoner og dermed tilfeller av høypatogen fugleinfluensa. Få fokuset dit det hører hjemme – på fjørfeindustrien som skaper muterte virus og som også er en tikkende bombe i forhold til framtidige pandemier.