Ifølge Norturas nye strategiplan skal slaktelinjen for gris på Nortura Rudshøgda legges ned, og all slakt av gris fra hele østlandsområde skal samles på Norturas anlegg i Tønsberg. Dette betyr en stor økning av transportlengde og transporttid for mange griser, og kan være alvorlig for dyrevelferden.

Nortura hevder at griser er av det dyreslaget som tåler transport godt, men har ingen faglig forankring for denne påstanden.

Det er nemlig gjort lite forskning på dyretransport i Norge, spesielt på hva selve lengden har av betydning.

Generelt kan man si at dyrevelferden ved dyretransport avhenger av flere faktorer. Håndtering av dyr under av og pålessing, gulv, utforming av rampe, temperatur og ventilasjon, fravær av vann og mat, og egnethet for transport og transporttid.

Endatil kjøttbransjens eget Animalia, nevner transporttid som noe som kan påvirke dyrevelferden. Likevel ønsker Nortura å presse transporttiden til nesten det maksimale.

Vi har følgende punkter vi vil belyse:

1. Griser er skvetne dyr, som reagerer sterkt på endringer av underlaget, på bevegelser og på lyder. Nortura hevder at griser er det dyreslaget som er best egnet til langtransport, men deres reaksjonsmønster og egenart tilsier at de ikke er det.

2. Griser kan ikke svette, og er derfor sårbare for høye temperaturer. Selv ved god ventilasjon på dyrebilene kan det fort bli varmt på sommerstid, og eksponeringen for varme øker desto lengre grisene transporteres. Det samme gjelder kulde på vinterstid.

3. Forskning indikerer at grisene kan få reisesyke. (Santurtun, E. and Philps, C. «The inpact of vehicle motion during transporton animale welfare».)

4. Griser får ikke vann eller mat under transport på opptil åtte timer. Når transporttiden øker betyr det enda lengre tid uten vann. Dette er spesielt problematisk når det er varmt.

5. Nortura framstiller det som om det er «strake vegen» til slakteriet. Dette stemmer ikke. Dyretransportørene pleier å kjøre innom flere gårder på veg til slakteriet. Med et større område som nå skal dekkes, inkludert Norturas økte bruk av treetasjes dyrebiler som kan ta med enda flere dyr per lass, er det logisk å tenke seg at det blir enda flere stopp på vegen. Flere stopp betyr endring i bevegelse, og lossing av fremmede griser fører til støy og stress. I tillegg er det en risiko for blanding av ukjente dyr på bilen når griser fra flere besetninger skal på samme lass. Å blande ukjente griser på trang plass er assosiert med aggressiv atferd, slåssing og bittskader.

6. Nortura presser dermed transporttiden som har en maksgrense på åtte timer. Transporttiden regnes fra de første grisene fra den første gården er losset på dyrebilen, til den siste grisen er losset av på slakteriet. Ved å presse grensen for transporttid til nesten det maksimale, tar man ikke høyde for uforutsette hendelser. Dyrebilene kjører både i og utenfor rushtid, og i tillegg kan det være forsinkelser under driving hos transportørene, kø ved inntransport ved slakteriene, trafikkulykker og andre uforutsette hendelser.

Norsk griseproduksjon har vært i søkelyset de siste årene. Både lovlige og ulovlige produksjonsmåter har sjokkert både forbrukerne og andre. Næringen selv har hevdet at de har tatt grep. Norturas planer om å legge ned slaktelinjen på Rudshøgda forteller noe annet.