Feires for sin innsats for kvinnehelse

Av

5. mai er den internasjonale jordmordagen. Jordmødre verden over feirer og feires for sin innsats for kvinnehelse.

DEL

KommentarFor oss i Ringsaker er JordmorMatja, ellerHelga Johansen som hun egentlig het, en skikkelse vi alle kjenner. Hun tok imot Alf da han ble født hjemme i Prøysen i 1914. Jordmor-Helga og hennes medsøstre var i sin tid høyt respekterte kvinner i bygda, på lik linje med presten, doktoren og lensmannen. Kanskje ikke så rart, når man tenker på at hennes virke var forbundet med liv og død. Selv var jordmor-Helga tredje generasjon i samme familie som tok imot barn i Ringsaker Søndre distrikt, og Helga fikk sin utdanning ved «Jordemoderskolen i Kristiania», ferdig uteksaminert i 1888.

Jordmora representerer et av de aller eldste kvinneyrker. Lenge før Helga sin tid, var dette en ulønnet men ofte høyt respektert rolle. Hun visste råd der ingen andre kunne hjelpe, og det norske språkets aller eldste ord for fødselshjelper, gammelnorskens «bjargygr», betyr nettopp «kvinnen som berger». Tro, overtro og kjerringråd; få temaer har vel så mye spunnet rundt seg som svangerskap, fødsel og barseltid. Vi kan kanskje le av det gamle samiske rådet om å snu en fødende kvinne på hodet og riste henne når fødselen trekker i langdrag. Men når man kjenner til utfordringene enkelte fødsler kan by på, forteller dette oss noe om hjelpeløse menneskers kamp om liv og død; barnets liv og moras liv- og om innsikt, mot og oppfinnsomhet. Og jammen har man ikke stort fokus på kroppslig bevegelse for god framdrift i fødsel i dag også.

Allerede de eldste norske lover inneholdt bestemmelser om at enhver kvinne var pliktig til å hjelpe en medsøster i barselnød, men det stilte selvfølgelig ingen krav til kvalifikasjoner hos fødselshjelperen. Det var et håndverk som måtte læres og erfares i praksis, og kvinner med denne erfaringen ble kalt hjelpekoner.

I 1539 ble jordmorvirksomheten regulert under kirkelovgivningen, og underlagt prestens overoppsyn. Slik var det i hele 350 år før denne lovgivningen ble formelt avløst i 1898 og Norge fikk sin «Lov om jordmorvesenet». De to første norske jordmorelevene hadde reist til Danmark for sin utdanning i 1766, og i 1818 ble «Jordmorskolen i Christiania» etablert. Dette var Norges første skoletilbud til kvinner. Kravene til jordmorstudentene på denne tiden, var at hun skulle være fysisk sterk og frisk og ha uklanderlig vandel og evne til å lære- noe presten var nærmest til å avgjøre.

Norge ble inndelt i Jordmordistrikter i 1810, og hvert distrikt skulle ha en jordmor, fortrinnsvis med jordmoreksamen. Allikevel var hjelpekonene med sine ervervede kunnskaper lenge den eneste fødselshjelperen i distriktet, og helt fram til 1910 var utbyggingen av jordmortjenesten så utilfredsstillende at det var behov for hjelpekoner der jordmødre ikke fantes.

I dag er jordmortjenesten en lovpålagt kommunal tjeneste, og et lavterskeltilbud for alle kvinner i fertil alder. Hjelpekonene er borte, og dagens jordmødre er godt skolerte. Jordmorutdanningen er nå et masterløp, med toårig videreutdanning etter bachelor i sykepleie og minimum ett års relevant sykepleiepraksis. Jordmor har egen autorisasjon i tillegg til autorisasjon som sykepleier. Arbeidsoppgavene for jordmor har endret seg mye siden Jordmor-Helga og hjelpekonene før henne bisto sine medsøstre. I dag jobber jordmor med kvinnehelse i et livsløpsperspektiv. I tillegg til et selvstendig ansvar for normale svangerskap, fødsel, barseltid med amming og det nyfødte barnet, har hun kompetanse innen prevensjon, seksuell helse og familieplanlegging. Hun kan foreskrive prevensjon til kvinner over 16 år, og ta celleprøver fra livmorhalsen, sette inn spiral og p-stav. Hun medvirker i forskningsarbeid og fagutvikling. Hun har stort fokus på psykisk så vel som fysisk forebyggende kvinnehelsearbeid. Jordmødre jobber på kvinneklinikker, fødestuer, på helsestasjoner og i privat praksis.

I Norge er vi heldige. Kvinner her har gode tilbud med gode helsetjenester. Selv om det stadig er utfordringer med jordmorstillinger i distriktene, jobber vi under trygge forhold. Slik er det ikke overalt. På verdensbasis kommer stadig ett av fire barn til verden uten kvalifisert fødselshjelp, hovedsakelig i utviklingsland. Ifølge WHO dør 830 kvinner hver dag i barsel, og årlig dør ca. 2,5 millioner nyfødte. 200 millioner kvinner i verden har ikke tilgang på prevensjon. Jordmødre i enkelte land, for eksempel Afghanistan eller Jemen, gjør en innsats for kvinnene i landet sitt med fare for eget liv.

En del av FNs bærekraftsmål er en målsetting om reduksjon i mødre- og nyfødtdødelighet. For å nå dette målet mener WHO at det trengs 9 millioner flere sykepleiere og jordmødre på verdensbasis. Bærekraftig utvikling er rett og slett ikke mulig hvis ikke mødre og babyer overlever og trives!

WHO ønsker derfor at det settes fokus på jordmødre og den viktige jobben de gjør, og har utpekt 2020 som «The International year of the Nurse and the Midwife».

Tema for årets internasjonale jordmordag er «Celebrate, Demonstrate, Mobilise, Unite». Jordmødre over hele verden feirer alt vi har oppnådd og alt vi bidrar med for å ivareta og bedre kvinners og nyfødte barns helse – med det mål for øye å sammen bli enda bedre.

For når alt kommer til alt, all utvikling og endring til tross, er det fortsatt Livet jordmor jobber med og for. Akkurat som bjargygr, hjelpekona og JordmorMatja.

Gratulerer med dagen til alle jordmødre i Ringsaker, Innlandet, Norge og Verden!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags