Administrerende direktør i Eidsiva Bredbånd, Ola Børke, informerte onsdag formannskapet i Ringsaker om de omtalte planene om et datasenter på Rudshøgda. Selskapet har søkt om opsjon på kjøp av tomt i området, med håp om å ha den første modulen på plass i 2025.
Men det skal være vettuge data som skal inn i senteret, lover Børke.
Formannskapet sier imidlertid ja, med bakgrunn i tryggheten det er å ha datasenteret lokalt og at det potensielt kan gi fart i kraftproduksjonen.
Samfunnsnyttig
Fordi det er noe med ordet «datasenter» som gjør at både innbyggere og politikere rynker litt på nesen. Derfor har Eidsiva Bredbånd vært krystallklare på at dette ikke skal bli en etablering hvor kryptogruver får innpass, eller at TikTok-videoer og andre data fra sosiale medier skal prioriteres.
– Vi har gjennomført et forprosjekt, og dere som kommune har mye data som er kritisk. Nasjonal sikkerhetsmyndighet mener det har en betydning hvem som eier datasentrene og hvordan dataene er lagret, sier Børke om planene.
Ifølge ham er det blant andre NAV, sykehuset, forsvaret og politiet som kan bli digitale leietakere i senteret. Samtidig er det markedet som bestemmer, og bruken av data har økt vanvittig og vil fortsatt øke framover. Som igjen øker behovet for datasenterkapasitet.
– Det er forventet eksplosiv vekst i globalt datavolum som vil drive behov for datasenterkapasitet. Vi kan mene det er helt ko-ko at det skal brukes strøm og kapasitet til YouTube og TikTok, men det er det markedet som bestemmer, kommenterer Børke.
Vil bygge datasenter på Rudshøgda
– Å si nei er meningsløst
Behandlingen av tomtesaken i formannskapet kom bare en håndfull timer etter at formannskapet hadde fått utfyllende informasjon om prosjektet fra administrerende direktør Børke.
Klarest beskjed kom fra Odd-Amund Lundberg i Senterpartiet, som på lik linje med resten av formannskapet, anerkjente energibehovet et datasenter vil bety. Han mener kommunen egentlig ikke har noe valg, datasenter eller ei.
– Vi kommer til å trenge mer strøm fremover, og da må vi ta noen vanskelige avgjørelser. Å si nei til dette er meningsløst. Det er god rødgrønn politikk, og vi skal ha nasjonal styring på dataene våre. Vi kan ikke si at dette skal vi ikke være med på, kommenterte han i formannskapets behandling.
I det ligger det nemlig tankene om synergieffektene Eidsiva Bredbånd ser for seg ved datasenteret.
Kan gi mer næring
Børke trekker også fram den mulige bruken av spillvarmen fra datasenteret til blant annet lokal skogbruksnæring. Selv om det planlagte senteret på Rudshøgda er mye mindre i skala enn Heggvin-senteret, vil bruken av spillvarme gi muligheter til andre arbeidsplasser utenfor senteret.
– Bruken av spillvarme kan gi spin-off til skogbruksnæringen, ved tørking av flis. Samtidig kan vi videreutvikle IT som næring på Innlandet. Så det er en vanvittig ressurs som ligger der, sier den administrerende direktøren.
– Dette er ikke et «pynte brura»-prosjekt. Ringvirkningene jevnt over er store, og selv om det ikke blir 200 arbeidsplasser som det er skrevet, i kontekst, tror vi et sånn datasenter vil ha rundt tjue-ish arbeidsplasser knyttet til seg. Men de snaue 200 arbeidsplassene er ringvirkninger av etableringen, legger han til.
TikTok- en elefant i fjøset
Lokalt eierskap viktig
Men det vil kreve strøm, og ingen av de folkevalgte er blinde for kraftbehovet et slikt senter vil ha. Samtidig er de med på tanken om at kommunen skal være framoverlent og at det er bedre å ha lokalt eierskap av trygg lagring av data.
– Så det er bra dere tar tak i den delen av markedet og det er artig hvis vi kan gå i front. Det er vesentlig verre hvis et ukjent selskap kommer inn og vil ta jobben med å lagre denne typen data, sier Odd-Amund Lundberg (Sp) om prosjektet.
– I tillegg kan det bety inntekter for kommunen, siden vi er med på eiersiden av Eidsiva, legger han til overfor Ringsaker Blad onsdag.
Katalysator for utbygging
En utbygging av datasenter kan sågar være en katalysator for fart i kapasitetsutbyggingen på strømsiden, tror Kai Ove Berg (H).
– De utfordringene vi har til energi er ikke knyttet til dette anlegget alene, og er det noen bekymringer er det hvordan vi skal klare å bygge ut nok kraft i forhold til behovet fremover. Men det er ikke noe argument for å si nei, snarere tvert i mot. Ved å ikke si nei til dette, får vi fart i utbyggingen for øvrig, kommenterer Berg.
Ordfører Anita Ihle Steen (Ap) peker også på at det vil bli et sterkere krav til elektrifisering fremover, og at det vil bety kraftproduserende installasjoner rundt om i geografien.
– Dette er installasjoner, vann vind eller sol, som krever en del av det lokalsamfunnet hvor det er. Vi som kommune får det med solkraft i fanget, og å si at vi ikke skal ha det blir feil. Det er derfor viktig at vi som kommune har hånda på rattet, sier Ihle Steen.