– Tidligere har det kun vært profesjonelle aktører, særlige industri og forsvaret som har fått bruke dette utstyret. Vi ønsker at hvem som helst skal få tilgang til bunnen, med selvsyn. På den måten demokratiseres vannet og havet.
Professor i marinteknikk på NTNU og seriegründer, Asgeir Sørensen, er en av bakmennene til konkurransen «Ocean Space Race.»
Om Ocean Space Race
Ocean Space Race er en konkurranse med fire konkurranseklasser. Elever fra videregående skoler i hele landet gjør en gruppeoppgave som kombinerer teori og praksis, i høstterminen på skolen.
De bygger en båt, en vindturbin, en forskningshavbøye eller noe selvvalgt. Kunnskaper i matematikk, fysikk, koding, elektronikk og materialteknologi må til for å gjennomføre oppgaven.
En fredag i mars hvert år samles så skoleelever og lærere ved havbassenget på Marinteknisk Senter i Trondheim, hvor de i løpet av en hel dag får testet sine farkoster, i verdens største havlaboratorium.
Målet med konkurransen er at flere ungdommer skal få bryne seg på litt ingeniørvitenskapelige oppgaver, og gjennom det sjekke ut om de kanskje har lyst til å studere ingeniørfag generelt og marinteknikk spesielt. Et delmål er å få flere jenter til å velge sivilingeniørstudier.
I 2023 er det 15 år siden Institutt for marinteknikk og Sintef Ocean første gang inviterte videregående skoler fra hele landet til konkurranse i havbassenget på Tyholt i Trondheim.
Kilde: NTNU og SINTEF
I samarbeid med Ringsaker videregående skole og Vitensenteret i Innlandet har professoren tirsdag invitert flere skoleklasser ned til Skibladnerbrygga i Brumunddal, hvor ungdommenes nysgjerrighet skal pirres.
Den nye vannforskeren
For med seg i bagasjen fra trønderhovedstaden har Sørensen med seg teknisk utstyr, som så langt har vært forbeholdt et fåtall.
– Dette er den samme typen fjernstyrt undervannsdrone som blant annet ble brukt når den svenske avisen Expressen filmet skadene på gassrørledningen Nord Stream 1, etter eksplosjonene i september, forklarer professoren, før han overleverer utstyret til nærmeste elev.
Det er med en viss andakt at 15 år gamle Kasper Løkken, fra klassen for teknologi- og industrifag ved Ringsaker videregående skole, tar imot håndkontrolleren.
Festet til styringsmodulen er en mobiltelefon, som strømmer video fra undervannsfartøyet i sanntid, noe som tillater den unge operatøren å styre farkosten, selv om den er usynlig for det blotte øye.
– Det var artig å prøve denne undervannsdronen, og det gikk egentlig ganske bra. Jeg fant blant annet en sparkesykkel på bunn, som sikkert har blitt kastet fra brygga, forklarer 15-åringen entusiastisk.
– Den store tanken bak det som skjer her i dag, er å mobilisere ungdom. Vi ønsker å etablere den unge havforskeren, og nå også den unge vannforskeren, forklarer Sørensen, mens unge Kasper styrer dronen med stø hånd.
– Helmaks
Assisterende rektor ved Ringsaker videregående skole, Grete Øksdahl, kan knapt få fullrost initiativet, og mener samtidig at dette er noe elevene virkelig kan dra nytte av.
– Dette trigger elevene, ikke minst på grunn av konkurransen. Jeg tror jeg brukte 30 sekunder på å overtale dem til å bli med, ler den assisterende rektoren.
Ifølge Øksdahl skal elevene i løpet av de neste månedene produsere og sette ut ei bøye, som er designet og utstyrt for å ta vannprøver i Mjøsa. Så, i februar, vil elevene ta med seg bøya til Trondheim for å vise den fram i forbindelse med konkurransen Ocean Space Race.
– Vi har kjemi-, prosess- og laboratoriefag, som var ei helt ny klasse i fjor. Vannprøver i Mjøsa er jo bare helmaks og midt i blinken for dem. Læreplanen legger vekt på å gå i dybden og stimulere til nysgjerrighet og kreativitet. Da blir det ikke så mye bedre enn dette, fastslår hun.
– Vil inngå i større forskning
Etter å ha sett ringsakerelevene traktere undervannsdronene, og etter å ha observert iveren i de unge forskerne, håper NTNU-professor Sørensen at flere nå har blitt bitt av basillen.
– Vi vil at elevene selv skal mekke utstyr, jobbe med datasett og få en bevissthet til miljøet. Kunnskapen elevene høster vil faktisk også inngå i større forskning, for det er jo snakk om nyttige observasjoner, sier Sørensen, før han avslutter:
– Målet er å skape nye miljøagenter, og ikke minst – nye gründere. Vi ønsker jo å skape arbeidsplasser.