Når christ-maset begynner flere uker før advent kan det være en grunn til å stoppe litt opp å stille noen kritiske spørsmål. For når 24. desember endelig kommer, er jula over for mange. Ja, de er utslitte etter alt maset med x-antall julebord.

Det er mange i år som ikke har klart ikke å følge med i alt desembermaset. Ukene før jul er i sannhet ikke er noe for amatører. Stadig flere engasjerer seg i «juleuvesenet.» En del hopper av forbrukerkarusellen da livet må være noe mer. Børsen er for lengst overtatt for katedralen. Vi vil handle for 66 milliarder eller litt over 12 000 kroner for hver enkelt nordmann Men det er mange som aldri vil ha anledning til å stige på karusellen og betrakter det hele som tilskuere. Det blir stadig flere fattige. Og de gruer seg til jul selv om frivillige organisasjoner forsøker å hjelpe.

Vi må la jul være jul! Vi legger forskjellig innhold i feiringen. Det er mange alternativer. I vårt flerkulturelle samfunn feires jula på ulike måter. Det finnes ikke noe fasitsvar når det blir stilt spørsmål om hvordan høytiden skal feires.

Likevel – desember rører ved noe av det dypeste i oss. Vi jakter på den rette julestemning og får kontakt med det religiøse som resten av året ligger gjemt bak låste dører hos oss. Og denne delen av livet er noe vi sjelden snakker med andre om. For desember gir oss lov til å være religiøse. Nettopp derfor er det så viktig at kirken møter menneskers religiøse lengsel med åpenhet.

Mange går fremdeles til gudstjeneste i desember, særlig julaften, selv om antall deltakere går nedover. Og konserter fyller kirkene før jul. Folk betaler gjerne flere hundre kroner for å gå på advents- og julekonsert. Artistene fyller kirkene, og tilhørerne får høre om Josef, Maria og det lille barnet i krybben. For desember gjør noe med oss. Vi minnes barndommens jul, tradisjonene og alle forventningene.

Det må være en stor utfordring for kirken å ta de besøkendes lengsler og religiøse søken på alvor og vise at julebudskapet stadig er like aktuelt. Og kirkens oppgave må ikke være å gi oss dårlig samvittighet, men håp og framtidstro.

Tusener ønsker også i år å høre juleevangeliet slik Lukas formidler det, og vil lytte til eller synge med i «Deilig er jorden.» Den er på mange måter en protestsalme. B.S. Ingemann skrev den i 1850 mens han var rystet over den brutale krigen mellom Danmark og Preussen. Men det er ikke bare en protestsalme. For salmen er også fylt av drømmer om en annen tid som vi alle lengter etter.

Tømmermannssønnen kom nettopp med håp til mennesker som slet og ikke fikk det helt til. Og kanskje kan han også den kommende julehøytid gi oss et håp som bærer, når nesten alt håp er ute?