Oppfordrer folk til å støtte

GJESTFRIE: Maren Helene Holmen (t.h. i andre rad) ble sammen med sine medstudenter Marte Jønland og Ida Ferstad Mathiesen bedt i et bryllup til sine venner mens de var i Nepal.

GJESTFRIE: Maren Helene Holmen (t.h. i andre rad) ble sammen med sine medstudenter Marte Jønland og Ida Ferstad Mathiesen bedt i et bryllup til sine venner mens de var i Nepal.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Jeg skulle gjerne vært der og hjulpet til, sier Maren Helene Holmen. 15. mars kom Furnes-jenta hjem etter å ha jobbet to måneder på sykehus i Nepal.

DEL

Maren Helene Holmen blir i juni ferdigutdannet som fysioterapeut. Som en del av utdannelsen, hadde hun to måneders praksis ved Dhulikhel hospital i Nepal. En by med cirka 16.000 innbyggere, tre mil fra hovedstaten, Katmandu.

5.000 bekreftet døde

Holmen har vært i kontakt med sine venner flere ganger etter det kraftige jordskjelvet. Så langt er det bekreftet at 5.000 mennesker har mistet livet, og det fryktes at tallet kan bli det dobbelte. Ifølge FN er åtte millioner mennesker rammet av katastrofen.

– Det har gudskjelov gått bra med mine venner, og sykehuset hvor jeg jobbet er i full drift. Det er de fattigste denne katastrofen har gått verst ut over, for leirhusene deres har rast sammen, forteller Holmen. En tysk student som var der samtidig med Furnes-jenta, er der fortsatt. Hun har fortalt om det ufattelige synet da jordskjelvet rammet landet.

Hadde praksis på sykehus

Maren Helene Holmen var i vår til stede da de første nepalske fysioterapeutene ble uteksaminert, og det var dem de norske studentene hadde praksis sammen med på sykehuset. Hun og nordmennene rakk også å være med i et bryllup, i løpet av tiden de var der.

– Det er et minne for livet å ha vært der. Men akkurat nå skulle jeg ønske at jeg kunne vært der og hjulpet til. De nepalske fysioterapeutene som vi var sammen med er nå med i et helseteam i hovedstaten og hjelper til etter jordskjelvet, sier Holmen og legger til:

– Oppfordrer til å gi

– Når jeg ikke får vært der, må jeg oppfordre folk om å gi til hjelpeorganisasjoner som jobber der. Dette er en stor tragedie for et fattig land, og det er viktig at de får hjelp og støtte i lang tid, sier Holmen.

Hun legger til:

– De er et herlig og utrolig gjestfritt folk. Kom du i snakk med noen på gata, kunne det ende med at de bad deg inn på middag. Og når de kom på sykehus, hadde de med seg hele familien. Ensomhet slik som vi opplever i Norge, tror jeg ikke finnes der, for de tar så vare på hverandre.

– Du har fått et minne for livet? Skal du dit igjen?

– Ja, garantert. Men først skal jeg ha et turnusår som fysioterapeut i Lofoten.

Artikkeltags