Gå til sidens hovedinnhold

Hagen med det rare i: – Det hender at folk kjører omveg for å se om det har skjedd noe nytt her

Det sier Inge Iversen, eieren av Enerhaugen Byhage i Brugata i Hamar.

(Hamar Dagblad): Du vet, den hagen der det står en svær dinosaur kledd inn med juicekartonger, en enhjørning dekket med pillebrett og en stående bjørn med pålimte bruskorker som dekor. Har du sett hagen vet du hvilken det er snakk om, for å si det sånn.

Jobber i rykk og napp

For mange er han et kjent fjes fra skoleverket etter å ha jobbet 25 år på videregående, blant annet Hamar katedralskole hvor han underviste i kunstfag, historie og engelsk før han tok ut førtidspensjon for å vie mer tid til kunsten. Nå har han vært kunstner på heltid i om lag to år, men det er ikke primært kunstverkene i sin egen hage han bruker tid på. Han er egentlig billedkunstner og hadde tidligere i år utstillingen «Polarisen smelter, polariseringen øker» stående i åtte uker i Hamar kulturhus. Som avkobling fra billedkunsten jobber han med installasjoner i egen hage.

– Det går litt i bølger hvor mye jeg driver med dette, men det hender jeg får skikkelig vann på mølla. Det er i hvert fall deilig å få brukt kroppen litt, forteller han.



Opptatt av gjenbruk

Sett utenfra kan det kanskje virke som hagen er slags avfallsdeponi for rusk og rask som folk har hivd over gjerdet i forbifarten, men det er en tanke bak det aller meste. Noen tankeprosesser er fortsatt i støpeskjeen, mens andre prosjekter er helt ferdig. Og det er mange kjente materialer fra en normal husholdning som får nytt liv i Iversens kunst. I en verden preget av overforbruk er det lite man som enkeltindivid kan gjøre for å sette på bremsen, men Iversen prøver å bidra så godt han kan.

– Jeg er kanskje litt som Askeladden, jeg samler på en del gamle materialer som kanskje ser litt søplete ut. Jeg er opptatt av gjenbruk og resirkulering og mange av installasjonene mine er kanskje et sørgmodig innlegg i debatten om bærekraft og resirkulering, sier han.

Mye jobb

Noe av den første man ser når man kommer inn i Iversens hage er en svær dinosaur som er kledd i noe som ser ut som sølvplater, men tar man en nærmere titt på den drar man gjerne kjensel på noe. Det forhistoriske dyret er nemlig kledd inn med juicekartonger, og Iversens årsforbruk blir her stilt til skue. Han har tatt vare på kartongene, klippet dem opp og brukt den sølvfolierte innsiden av kartongene til å dekorere dinosauren. Et lignende prosjekt står på terrassen hans der en bjørn er dekket med bruskorker.

– Men dette er ikke mitt forbruk, jeg drikker nesten ikke brus. Her har jeg fått flasker og korker av bekjente, forteller han.

Det ligger litt mild samfunnsrefs i disse installasjonene, men det oppleves som et langt sterkere budskap i enhjørningen på taket som er dekket av pillebrett.

– Dette er heller ikke mitt forbruk, altså. Her har jeg også fått hjelp til å samle inn. Jeg blir skremt når jeg hører hvor mye piller som konsumeres i dag og hvor stor business dette er for legemiddelindustrien, sier han.

Åpner for besøk

En hage av slik beskaffenhet som Iversen rår over vekker selvfølgelig litt nysgjerrighet.

– Jeg får av og til spørsmål fra barnehager om jeg tar imot besøkende og det blir omvisninger her under Kulturfestivalen om ikke koronaen setter en stopper for det. Det er gøy, for unger har den fine nysgjerrigheten vi alle kan lære av, sier han.

Selv om det er gøy og en fin avkobling ser Iversen at det er noen ulemper med såpass omfattende installasjonskunst.

– Det er jo krevende å holde ved like, for det har jo blitt en del etter hvert. Og jeg har i hvert fall ikke lyst til å flytte med første, sier han og ler.