Det er litt forunderlig at noen på Hamar ikke kan glede seg over at Mjøssykehuset blir lagt til Hamarregionen, ikke langt fra byen Hamar. Regionrådet for Hamarregionen er et politisk samarbeidsorgan for Hamarregionen. Det er Ringsaker, Hamar, Stange og Løten kommuner som er samarbeidende parter. Einar Busterud har vært leder i regionrådet. Hamarregionen interkommunalt politisk råder et politisk samarbeid som skal bidra til å styrke regionen som en bærekraftig og konkurransedyktig region. Hamarregionen interkommunalt politisk råd skal bidra til en positiv utvikling av regionen og ivareta eierkommunenes interesser på tvers av kommunegrensene og forvaltningsnivåene. Hamarregionen interkommunalt politisk råd skal fremme regionens interesser i fylkes- og rikssammenheng.

Vi har også noe som heter Mjøsbyen. Noen tror dette er noe Mjøssykehusets venner har funnet på. Det er det ikke. Mjøsbyen er et samarbeid om en felles areal- og transportstrategi for kommuner med beliggenhet rundt Mjøsa. Samarbeidet skal bidra til å utvikle regionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region med attraktive og levende byer og tettsteder. Kommunene Øyer, Gausdal, Lillehammer, Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Stange, Hamar, Ringsaker, Løten og Elverum er likeverdige parter i Mjøsbyen. I tillegg deltar Innlandet fylkeskommune og statsetatene Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet og Statsforvalteren i Innlandet i samarbeidet. De tre statsetatene deltar i samarbeidet i kraft av sin sektorkompetanse.

Det man har jobbet med i 20 år er å utvikle pasientens helsetjeneste. For å imøtekomme framtidens utfordringer må Sykehuset Innlandet gjennomføre grunnleggende organisatoriske, kulturelle, strukturelle og teknologiske endringer. En dreining fra nåværende fagstruktur til organisering i pasientforløp sikrer en arbeidsform som er pasientsentrert, tverrfaglig og har fokus på gode prosesser. De nødvendige organisatoriske tilpasningene kan bidra til økt utnyttelse av teknologiske løsninger i pasientbehandlingen. Pasientforløp strekker seg fra hjem til hjem og på tvers av behandlingsnivåer i og utenfor foretaket. Synergier som oppstår når forskning og utdanning knyttes tettere opp mot klinisk virksomhet, vil understøtte den ønskede utviklingen. Dagens sykehusstruktur i Innlandet ble etablert i en tid hvor sykehus med datidens kompetanse kunne behandle hele pasienten nærmest uavhengig av diagnose. I takt med den medisinske og teknologiske utviklingen har sykehusenes innhold vært i stadig endring, mens mye av den fysiske strukturen består uendret. Fagområder har blitt forgreinet til nye spesialiteter, og fagmiljøene er i større grad avhengige av hverandre. Sykehusene har dermed over tid fått ulike profiler, og kan Sykehuset Innlandet HF sjelden behandle alle pasienter uavhengig av diagnose. En utfordring knyttet til dette er kvalitetsforskjeller innad i foretaket og avvik fra nasjonale kvalitetsindikatorer.

Jeg er forundret over at man, når man ser målet med Mjøssykehuset nærme seg, vil arrangere fakkeltog for nåværende sykehusstruktur.