Den omdiskuterte prosessen med effektivisering og sentralisering av Norturas slakterier startet i 2019. Målet var å øke effektiviteten og ta opp kampen mot private konkurrenter. Nå viser det seg at Nortura har blitt mer effektive enn målene som ble satt opp før omleggingen startet. 

Mandag fikk Ringsaker Blad være med på en grundig omvisning på anlegget på Rudshøgda, fra ende til annen.

Slakteriet måler effektiviteten i kilogram kjøtt per time. Kapasiteten på slaktelinja skulle opp 15 prosent. Etter omlegging viser det seg at effektiviteten har økt 23 prosent. På skjæring var målet 7 prosent effektivitetsøkning. Økningen etter omlegging er på 15 prosent.

Omleggingen ser altså ut til å ha gitt vesentlig bedre effektivitet enn det opprinnelige målet.

– Jeg er stolt over hva vi har fått til, sier Anne Marit Panengstuen, konsernsjef i Nortura.

To år med arbeid

Panengstuen viser til Norturas mottaksplikt og hevder at sentralisering var tvingende nødvendig for å holde tritt med konkurrentene, de private slakteriene som fritt kan velge hvor og hvem de vil kjøpe slaktedyr fra. Videre sa hun at Nortura med sentraliseringen har klart å «rettvende varestrømmen» inn mot de store matvarekjedenes sentrallagre.

Alt storfe fra Østlandet som leveres til Nortura blir nå slaktet på Rudshøgda, mens slakting av gris er flyttet til Tønsberg. I forbindelse med den nevnte prosessen har anlegget på Rudshøgda blitt betydelig oppgradert, og det har vært to år med utbygging og modernisering. 80 millioner er investert siden 2020.

Tjærand Lyngnes, som leder storfeslaktinga, fortalte at nå er normal kapasitet på Rudshøgda 275 storfe per dag. I påkommende tilfeller klarer slaktelinja over 300 stofe daglig.

Fabrikksjef Fred Bakkejord fortalte at fjøset – altså der dyra kommer inn fra dyrebilen – er oppgradert og utvidet med 1100 kvadratmeter. En mer moderne og sikrere innredning for både folk og dyr er montert. 

I boksene hvor dyra står enkeltvis og venter på evigheten, er det nå bedre plass enn tidligere. Iblant må noen dyr som kom seint inn stå over fra kveld til neste morgen. Da har de tilgang på mat og vann, og lyset blir dimmet på natta så det blir ro i fjøset.

– Bedre HMS

Bakkejord ga uttrykk for at omstillingen har lykkes fordi de ansatte har vært med på prosessen. Det er nå en gang på golvet man kjenner det praktiske arbeidet best. Slaktelinja der dyreskrottene henges opp og fraktes inn over anlegget er bare utvidet med hundre kvadratmeter, men flere nye tekniske løsninger er på plass. 

Nå skal det være mindre behov for å snu seg og vri seg under arbeidet. Bedre fallsikring er montert, og hele anlegget har fått klimaanlegg.

– I sum har vi nå enda bedre HMS (helse, miljø og sikkerhet) enn før ombyggingen, konkluderer Bakkejord.

Stekelinja er også utbygd. Burgerlinja har 50 prosent større kapasitet. Kostnadsjakten har også gitt resultater. Det er mindre svinn og avfall. 

Vannforbruket har gått med 16 prosent. Mer oppvarming enn tidligere går på biovarme. Oljeforbruket er senket med 35 prosent Alt går fortere enn før. Karene som steiker kjøttkaker kunne fortelle at de steiker tre tonn kjøttkaker i timen når maskineriet går for fullt.