Langmogutta og Sagbladet ut på nett

Langmoen-kveld: Samlingene som nå er tatt vare på gjenspeiler forholdene som var den gangen, sier Are Langmoen, som er Berger Langmoens barnebarn. Lørdag snakket han om sin bestefar på biblioteket i forbindelse med at Sagbladet ble presentert.Foto: Jeanette Sandbæk Håland

Langmoen-kveld: Samlingene som nå er tatt vare på gjenspeiler forholdene som var den gangen, sier Are Langmoen, som er Berger Langmoens barnebarn. Lørdag snakket han om sin bestefar på biblioteket i forbindelse med at Sagbladet ble presentert.Foto: Jeanette Sandbæk Håland

Artikkelen er over 2 år gammel

Mellom 1948 og 1995 ble livet på hjørnesteinsbedriften Langmoen dokumentert i «Sagbladet». Nå er den komplette samlingen digitalisert og bevart for ettertiden.

DEL

Et av de 15 trykkede utgavene ligger også på biblioteket i Brumunddal.

– På det meste var det cirka 900 ansatte på Langmoen. Sagbladet ble utgitt som et internt informasjonsblad, og beskrev små og store hendelser fra dagliglivet ved bedriften. Samlingene som nå er tatt vare på gjenspeiler forholdene som var den gangen, sier Are Langmoen, som er Berger Langmoens barnebarn.

Han fortalte om sin bestefar på biblioteket i Brumunddal lørdag, da «Sagbladet» ble presentert. Thor Lillehovde var også på plass for å snakke om bedriftens betydning for Brumunddal, og Knut H. Smeby delte sine minner fra den sosiale bedriften.

500 kroner til husmødrene

– Brumunddal hadde ikke vært hva det er i dag uten Langmoen. De skapte arbeidsplasser for folk og var en viktig bidragsyter til næringsutviklingen, sa Thor Lillehovde.

– Jeg husker for eksempel en gang de ansatte fikk 500 kroner i gave som skulle gå til husmødrene. Det var mye penger på den tiden, og førte mye bra med seg. Det var egentlig en genial tanke av Langmoen-kara. Pengene ble blant annet brukt på vaskemaskiner og elektriske komfyrer, som var luksusvarer. Det ga ringvirkninger, og en positiv oppsving i Brumunddal.

Begivenheten er omtalt med både tekst og bilder av fornøyde husmødre i juleutgaven fra 1954. Det var bladets sjuende årgang.

Berger Langmoens død

En annen hendelse som naturlig nok fikk bred dekning i Sagbladet var Berger Langmoens bortgang. Høsten 1949 fikk han uhelbredelig kreft i magen, og han kalte inn til et allmøte i bedriften hvor Langmoen kunngjorde at han ga seg. Talen ble i sin helhet gjengitt i juleutgaven 1949, sammen med en rekke innlegg fra blant annet ordfører Østvold, fylkesmann Nordager og salgssjef Alpers.

5. februar 1950 døde Berger Langmoen, og i mars samme år kom det ut en egen minneutgave av Sagbladet. Den sier mye om den betydningen han hadde i lokalsamfunnet.

Sekretærene samlet

I tillegg til detaljerte skildringer av enkeltpersoner og hendelser på bruket, gir bladet et godt innblikk i bedriftens oppturer og nedturer og livet i Brumunddal.

– Samlingen bør leses og forstås ut fra den tida den stammer fra, og den må forstås ut fra den verken er objektiv eller fullstendig. Deler av stoffet er viktig lokalhistorie, sier Are Langmoen.

Han er glad for at de gamle utgavene er tatt vare på.

– For et par år siden viste det seg at Else Johannessen og avdøde Olaug Rustadbakken, som begge jobbet som sekretærer ved bedriften i en årrekke, hadde tatt vare på de fleste utgavene. De hadde til sammen en nærmest komplett samling av Sagbladet fra 1948 til 1995.

Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana har også hatt noen utgaver, slik at samlingen nå er komplett og digitalisert.

– De som vil lese mer finner den digitale utgaven på langmoen.net/sagbladet.

Artikkeltags