Strømkrise, strømstøttepakke, energikilder, kraft, slunkne vannmagasiner, klimahensyn, hybridkabler, hav-vind, gasspriser, pandemi-smitte, intensivplasser, presset personale, mangel på testutstyr, innreise, utreise, alkohol til restaurantene, smitte i skole og barnehager, ulv, landbruk, svenskehandel, inntekten til bonden, fylker som skal skilles, kommuneøkonomi, uro ute i verden. Dette er noe av det jeg kommer på i farten som ny regjering har måttet ta og skal ta stilling til.

Grunnen til at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har mistet stemmer, er folk kanskje ikke så fornøyd? Mye av dette er vanskelige saker. Jeg er i alle fall glad at jeg bor ved Mjøsa, en sikker vannkilde og slipper utsikt til store roterende vindmøller for å skaffe strøm.

Helseministeren vår, Ingvild Kjerkol og assisterende helsedirektør Espen R. Nakstad har måttet stille i TV-ruta til stadighet, har ikke fått mye fred og har måttet regne med kritikk. Likeså med klima- og energiminister Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet. De to andre som jeg synes må få en vanskelig oppgave er landbruksministeren Sandra Borch, som må prøve å få inntektene til bøndene opp. Får folk økte matpriser blir det misnøye må en regne med, og svenskehandelen vil øke. Den unge justisministeren vår Emilie E. Mehl får vel også en vanskelig jobb med å få styrket politietaten og gjenopprette politi- og lensmannskontorer i distriktene. Vedum som sitter på pengene har holdt en lav profil, likeså statsministeren sjøl.

Noe annet som spesielt jeg har vært opptatt av er debatten som Internasjonal kvinneliga for fred og frihet har tatt opp, nemlig «amnesti for lengeværende papirløse flyktninger». Jeg ser at biskopen vår kommer med en appell: «Hvordan gjenreiser vi humaniteten i møte med de papirløse»? Men så lenge det er enighet om fortsatt streng innvandringspolitikk, blir vel ikke dette tatt opp? Jeg synes at det er mye urettferdighet her som burde kunne debatteres.