Lillehammer-avtaler koster høgskolen flere millioner

ULIKE KULTURER: Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet, forklarer at det har vært ulike kulturer og ulike lønnsavtaler ved de to høgskolene som nå har fusjonert.  (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

ULIKE KULTURER: Kathrine Skretting, rektor ved Høgskolen i Innlandet, forklarer at det har vært ulike kulturer og ulike lønnsavtaler ved de to høgskolene som nå har fusjonert. (Foto: Bjørn-Frode Løvlund)

Artikkelen er over 1 år gammel

Etterlønn ved Den norske filmskolen på Lillehammer og avtaler om undervisningsfri for ansatte ved Lillehammer-delen av Handelshøgskolen Innlandet koster Høgskolen i Innlandet flere millioner kroner i året.

DEL

(Østlendingen) Både Den norske filmskolen og Handelshøgskolen Innlandet tilhører Høgskolen i Innlandet.

Filmskolen holder til på studiested Lillehammer, mens handelshøgskolen har virksomhet både på Rena og på Lillehammer. Avtalene om etterlønn og undervisningsfri gjelder virksomheten på Lillehammer.

Kom på bordet i høgskolestyret

Avtalene kom på bordet for offentligheten da høgskolestyret 13. mars behandlet årsregnskapet for 2017.

I dette regnskapet er det satt av 2,4 millioner kroner til etterlønninger ved Den norske filmskolen og 1,8 millioner kroner til å innfri avtalene om undervisningsfri for handelshøgskole-ansatte i Lillehammer.

Som kjent er Høgskolen i Innlandet et resultat av fusjonen mellom tidligere Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Det var ulike kulturer og ulike ansettelsesavtaler i de to tidligere høgskolene, som nå er blitt Høgskolen i Innlandet. Avtalene om undervisningsfri får økonomiske konsekvenser for Handelshøgskolen Innlandet, som må leie inn vikarer for å opprettholder undervisningen på Lillehammer. Det har ikke vært den typen avtaler på Rena, og ifølge Høgskolen i Innlandet-rektor Kathrine Skretting var flere av avtalene ukjent for den nye fakultetsledelsen på Rena.

Avtalene om undervisningsfri

Rektor Skretting forklarer avtalene om undervisningsfri sånn:

– Det dreier seg om samkjøring av to ulike systemer, som igjen dreier seg om fusjonering av tidligere separate institusjoner med noe ulikhet i arbeidsbetingelsene for faglig ansatte. På Lillehammer har førsteamanuenser og professorer hatt fast forskningstid i stillingene sine, tilsvarende 40 prosent av årsverket. Ved sykdom, vikarbehov, permisjoner og lignende, har det vært behov for at forskere/lærere i slike stillinger underviser mer, og tradisjonen har vært at dette ordnes fleksibelt: Man får igjen forskningstid ett semester eller to senere i form av mindre undervisningsbelastning da. Hedmark har ikke hatt en slik tradisjon. En del slike avtaler har ikke vært kjent for fakultetsledelsen på Rena. Den økonomiske utfordringen kommer når opptjente forskningsrettigheter skal tas ut. Samtidig må studiene gå som planlagt, og det må leies inn vikarer for å avvikle undervisningen. Høgskoleledelsen er i dialog med fakultetene om hvordan disse forholdene kan løses. Vi er selvsagt også i ferd med å få på plass prinsipper for enhetlige rutiner og arbeidsbetingelser innen den nye høgskolen.

Avtalene om etterlønn

Når det gjelder avtalene om etterlønn ved Den norske filmskolen ble de omtalt i høgskolestyret som lite bærekraftige.

Rektor Skretting gjør det klart at omfanget skal reduseres.

Selve bakgrunnen for etterlønnsavtalene, som i 2017 var beregnet til å koste 2,4 millioner kroner, forklarer hun sånn:

– Høgskolen i Innlandet benytter ansettelse i åremålsstillinger for hovedlærerstillinger ved Den norske filmskolen for å sikre at man til enhver tid har medarbeidere med relevant og oppdatert kunstnerisk kompetanse i disse stillingene. Dette er en mulighet som er hjemlet i universitets- og høyskoleloven. I den sammenheng benytter Høgskolen i Innlandet statlige maler for kontraktsvilkår. Statlige institusjoner kan benytte etterlønnsordninger for å få rekruttert spesielt kvalifiserte arbeidstakere i åremålsstillinger. Etterlønnen er en sikring for en åremålsansatt dersom den ansatte ikke får seg annet arbeid eller oppebærer næringsinntekt på tilnærmet samme nivå når åremålsperioden er over. Forpliktelsen er for 2017 estimert til å utgjøre kr 2,4 millioner kroner fordelt på flere medarbeidere. Det siste året har etterlønnsordningen blitt justert, slik at framtidige forpliktelser vil bli redusert.

Artikkeltags