Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringen sier innledningsvis i sitt statsbudsjett for 2023 følgende:
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2023 prioriterer nasjonens trygghet og beredskap, og viser samtidig solidaritet med Ukraina i en urolig tid. – Budsjettet bidrar til å holde egen befolkning trygg, både for dagens trusler og de som kan komme. Å sikre friheten vår er en av de viktigste oppgavene for enhver regjering, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).
Regjeringen foreslår et forsvarsbudsjett på 75,8 milliarder kroner, en økning på 6,8 milliarder kroner sammenliknet med saldert budsjett 2022. Dette er en økning på om lag 9,8 prosent. Justert for kompensasjoner, tekniske endringer og inntektsøkninger øker regjeringen forsvarsbudsjettet med 7,8 prosent, om lag 4,5 milliarder kroner, sammenliknet med saldert budsjett 2022.
Etter at Russland gikk til angrep på Ukraina har det vært søkelys på forsvaret av Norge av våre sentrale politikere, både i Regjeringen og på Stortinget.
I Regjeringens forslag til budsjett for Forsvaret vektlegges å øve mer og styrke grunnmuren, sier Forsvarsministeren.
Når jeg ser tilbake på mine over 40 år i Forsvaret, så er Forsvarets grunnmur personellet. Og det er bra at Regjeringen har søkelys på det.
Men, det er noe som mangler sett fra mitt ståsted.
Personellet som er i Forsvaret i dag slutter før de oppnår pensjonsalder.
Dette gjelder spesielt for kategorien med sersjantgrader.
Det være seg teknisk personell, forsyningspersonell eller operativt personell.
Noe av årsaken er deres tilsetningsforhold og pensjonsforhold.
Dette ligger det ikke inne midler for å løse i budsjettet.
Jeg er derfor redd for at avgangen av personell vil fortsette, og da hjelper det ikke å bygge ny grunnmur når avgangen kan bli større enn det tilsettes.
Og en ramme på ca. 200 nytilsettinger blir for liten, når Forsvaret allerede har for stor arbeidsbelastning.
Og så skal det øves mere og det igjen gir større belastning på de tilsatte.
Dette går på driften av Forsvaret med lønn, boforhold, pensjon osv.
Sett fra mitt ståsted så er Regjeringen på feil kurs her.
Så er det investeringer til Forsvaret.
Investeringer tar tid.
Men i dagens situasjon med den utryggheten vi har fått i Europa etter Russlands angrep på Ukraina, er det merkelig at ikke Regjeringen ser på mulighetene til å anskaffe eksempelvis NASAMS batterier for å forsvare luftrommet over sentrale strøk av landet.
NASAMS produseres i Norge av Kongsberg Defence and Aerospace, som eies av Kongsberggruppen ASA, hvor den norske stat eier ca. 57 %.
Når vi så ser på statsbudsjettet for 2023 så er Statens inntekter for 2023 anslått til ca. 3 000 milliarder kroner, mens utgiftene er på ca. 1 500 milliarder kroner.
Når så Oljefondet er på ca. 12 000 milliarder kroner, så er handlingsrommet til regjering og storting til stede, hvis viljen er der.
Ja, anskaffelser tar tid, men når Norge eier en bedrift som produserer et system som vil kunne øke sikkerhet for vårt luftrom mot uønskede fly, raketter osv. i eventuell krise/krig, så må det være lov å tenke kreativt og ta raske beslutning på vegne av befolkningen i Norge.
Det er ok å støtte Ukraina, men det må være lov å tenke på Norges sikkerhet også.
Det samme kan sies om å anskaffe nye stridsvogner.
Her har en leverandør gått så langt og sier at hvis de velges som leverandør, så kan de levere raskt.
Så på maritim sektor, der er det også behov. Bl.a. skip til Kystvakten og muligens for å erstatte havert fregatt, nye ubåter osv.
M.a.o. er det ikke noe problem å bruke midler for å anskaffe materiell til våre soldater. Det merkelige er jo også at vi hører at de mangler sågar undertøy og annet materiell for den enkelte soldat. Bl.a. verneutstyr som er hentet fra lager og levert til Ukraina.
Sett fra sidelinja så er dette frustrerende.
Hvorfor i all verden er det slik søkelys på det som ikke fremmer stridskraft i Forsvaret av Regjeringen?
Skal de, som de gjør på andre områder, sitte og vente å se?
Da treffes det lite beslutninger.
Det blir som en befalsorganisasjon påpekte på midten av 90-tallet med symbolikken i bildet hvor strutsen sto med hodet nede i sanden.
Vi er tilbake der hvor alle gode ord kommer, men beslutninger mangler.
Det vi trenger nå er at flertallet på Stortinget setter foten ned og tar vedtak som Regjeringen må følge.
Og så har NATO kritisert Norge for ikke å nå et Forsvarsbudsjett på 2 % av brutto nasjonalprodukt.
Med dette budsjettforslaget kommer Norge opp på 1,5 %.
Det er heller ikke tilfredsstillende sett fra min sidelinje.
Norge trenger et styrket Forsvar nå.