Hvem bestemmer spillereglene?

Gyrd Nannestad

Gyrd Nannestad

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. Et triks kan avgjøre utfallet av skolesaken i Nordre Ringsaker; påfunnet om å redusere det hele til et spørsmål om budsjett og disiplin.

Det er god kontakt mellom de øverste etasjene i administrasjonsbygget i Brumunddal. Flere har nok stusset over at rådmann og ordfører fra tid til annen endatil undertegner avisinnlegg sammen. Ingen bombe da at det finnes en felles forståelse også i skolesaken. «Budsjettsak» er nøkkelordet her.

Og fordundre meg: -Dette dreier seg på mange måter om en budsjettsak, uttalte ledelsen i Ringsaker Ap da rådmannen foreslo skoleslaktet. Videre ble det påpasselig slått fast: -Og i slike saker har vi en tradisjon i partiet for å stemme samlet. Med andre ord, vil du ikke så skal du.

Rød-blå allianse?

Samtidig passet man på å ikke være helt enige med «hovedmotstander» Høyre. Det skulle jo tatt seg ut! Høyre ville sanere alle skolene i Nordre, Ap bare nesten alle.

Hva har forresten skjedd med Høyre, som tidligere lovpriste mangfold og valgfrihet? Nå vil partiet frata befolkningen i Nordre muligheten til å velge nærskolen. De mener det er mer robust å uniformere strukturen; alle skoler bør være like (store).

Lokal H-leder Kai Ove Berg har valgt harselasen som sitt kjennemerke. Nylig klarte han å lære seg navnene på noen små bygdeskoler som ble lagt ned før krigen. Slike skoler var avgjørende for at barna til vanlige folk i utkantene i Ringsaker lærte å lese og skrive i tider som var langt tøffere enn nå. Jeg håper Høyre ikke synes det var dumt!

Men hvorfor stoppe harselasen der? Berg klarer sikkert, med sine 2020-briller på, å finne noe underholdende om han går videre bakover i tida til omgangsskolene på bygda. Relevansen til dagens skoledebatt er det imidlertid vanskeligere å se. Og for barna, foreldrene og de som arbeider i skolene i Nordre er dette faktisk blodig alvor. Var det på Høyre-skolen Berg lærte å være så arrogant?

Definisjonsmakta

Dette er altså partiet Ap-ledelsen vil tvinge hele sin gruppe til å danne flertall med i den avgjørende siste voteringen kommende onsdag. Fordi noen bestemte å kalle det en budsjettsak. Slik er det i politikk og samfunnsliv, det gjelder å eie definisjonsmakta.

Debatten som har rast både i de tradisjonelle og på sosiale medier taler imidlertid et annet språk. Med noen få unntak har argumentene, ikke minst blant skolenedleggerne, dreid seg om alt annet enn budsjett og økonomi.

Slik Lovise Skaug framfører det samme «tilfeldig valgte» yndlingseksempelet hun brukte da vi satt sammen i kommunestyret i forrige årtusen, ei skoleklasse med 2 gutter og 3 jenter, stakkars barn! Hun har ennå ikke fått med seg at slike «klasser» ikke finnes i virkelighetens Ringsaker. De ville inngått i ei læringsgruppe med årgangen over eller under.

Foregangsskolen

Ringsaker har faktisk en «uoffisiell norgesmester» i slik aldersblandet undervisning. Gjennom en årrekke har departementstopper, rikspolitikere fra flere partier og skolefolk fra hele landet valfartet til Lismarka for å se hvor effektivt og godt en fådeltskole kan drives. Rart at anerkjennelsen fra egen kommune har sittet så mye lengre inne.

Omtrent samtidig med at ordføreren besøkte tredjeklasse ved Mørkved, stakk jeg innom skolegården i Lismarka for å lodde stemningen. Tredje- og fjerdetrinnsgruppa var akkurat i ferd med å avslutte skoledagen, 18 blide og fornøyde elever. Den sympatiske læreren tilbakeviste min antakelse om at det måtte være krevende å undervise ei gruppe med utvidet aldersspenn. Også innenfor samme årgang vil det være stor variasjon i ståsted og forutsetninger, argumenterte hun. Det må uansett tilpasses og tilrettelegges, i tråd med læreplanen.

Læreren fortalte at de som var knyttet til skolen håpet den ville bestå, men at de sjølsagt forholdt seg lojale til det som ble bestemt. Lærerkollegiet hadde en klar filosofi om at det viktigste de kunne bidra med var å opptre profesjonelt og mest mulig vanlig for å skjerme elevene mot støyen rundt skolediskusjonen.

En av turgåerne utenfor Hagatun var tidligere lærer ved skolen. Hun var stolt av tilbakemeldingene fra ungdomsskolen på Brøttum om at lismarkingene i tillegg til å hevde seg godt faglig, også jevnt over hadde ord på seg for å være sjølstendige og høflige.

Levende lokalsamfunn

For noen er nok grendene langs Sjusjøvegen bare ei rekke med hus og jorder man farer forbi på tur til fjells. Men de rommer altså en bukett lokalsamfunn der folk skal leve, bo og trives. Mange folk. I hver av grendene er skolen (og barnehagen) sjølve ankerfestet. Det finnes ikke all verdens av andre tilbud, spesielt ikke i kommunal regi.

Vi må anta at foreldre prøver å gi sine barn det beste de kan. Det store flertallet mener at dette i skolesammenheng er nærskolen i bygda. At noen få søker seg til en annen skole, for eksempel fordi de mener at et større skolemiljø er å foretrekke, er ikke et problem. Hvis man mener at valgfrihet er et gode.

I sum vil opprettholdelse av skolene gi større mulighet for vekst og utvikling i hele kommunen, fordi flere gis mulighet til å få innfridd sitt førstevalg når det gjelder skole. Ikke minst fordi man da høster skattekroner fra folk som vil bo landlig, sjøl om jobben er over fylkesgrensa.

Valgt av folket

Beslutningen om framtidig skolestruktur er altså på veldig mange måter mye mer enn en budsjettsak. Derfor er det viktig at alle medlemmer av kommunestyret retter ryggen og tenker over hvem de er valgt av. Og stemmer slik de sjøl mener er riktig. Etter egen overbevisning.

Ap hadde ikke flagget skolenedleggelser før valget. De som er innvalgt på Aps liste står sjølsagt ikke til ansvar overfor rådmannen eller arrogante Høyre. Men det kan de i anstendighetens navn heller ikke gjøre overfor medlemmer av veterangruppa i eget parti som ikke sitter i kommunestyret.

Hvis en så stor og viktig sak i praksis blir avgjort utenfor kommunestyresalen vil det være svært udemokratisk. Og djupt urettferdig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags