Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Arbeiderpartiet og AUF mener i sitt innlegg fra 2. juni at fraværsgrensen i videregående skole kun fungerer på papiret. I 2020 evaluerte Fafo fraværsgrensen i norsk videregående skole for perioden 2016–2019. I rapporten de publiserte i 2020, konkluderte de med at fraværet hadde gått ned med 27 prosent. Ap og AUF hevder at det er positivt at fraværet har gått ned, men de mener likevel at fraværsgrensen bør skrotes fordi den rammer elevene ulikt og at den dermed er urettferdig. Ap og AUF mener at fraværsgrensen i videregående skole kun fungerer på papiret, men stemmer dette? Nei, det gjør det ikke, og jeg skal forklare hvorfor.
Fraværsgrensa i videregående fungerer. På papiret, ikke i praksis.
Den samme rapporten fra Fafo slår nemlig fast at elevene lærer mer samtidig som de presterer bedre etter at fraværsgrensen ble innført. Ikke nok med det; rapporten konkluderer med at den største reduksjonen i fravær finner vi blant elevgruppa som hadde høyest fravær og de svakeste karakterene. Hvorfor skal vi da fjerne fraværsgrensa?
Ap og AUF hevder videre at det er viktig for dem å se elevene. Det samme gjelder for oss i Høyre. Vi vil også se elevene. Vi tror at ved å stille krav så viser vi at vi bryr oss. Fraværsgrensa fungerer for en stor majoritet av elevene, og derfor tror vi på en videreføring. Ap og AUF argumenterer for en fjerning ved å hevde at fraværsgrensa rammer de elevene som har det hardest. I Høyre mener vi at løsningen for elever med høyt fravær ikke er å fjerne fraværsgrensa. Når vi stiller krav til oppmøte og tilstedeværelse, gir vi elevene en viktig erfaring de trenger når de skal ut i videre utdanning og arbeidsliv. Der vil de også møte krav om tilstedeværelse og legeerklæring dersom de er borte i lengre perioder. Det er ulike årsaker til at elever har høyt fravær, og elever med høyt fravær vil selvfølgelig ha ulike muligheter for å kunne delta i en vanlig skolehverdag. Dette må løses på skolen i samarbeid med elev og foresatte. Løsningen er som sagt ikke å fjerne fraværsgrensa.
Vi ser likevel et forbedringspotensial i fraværsgrensen. Fafo peker nemlig på at fraværsgrensen alene ikke er nok til hjelpe de sårbare elevene som har et høyt fravær. Disse elevene trenger et godt lag rundt seg, og derfor vil Høyre satse mer på både skolehelsetjenesten og rådgivere ved skolene. Samtidig peker Fafo på at skoler følger opp fraværsgrensa ulikt og at det dermed oppstår ulikheter. «Det er jo nettopp det vi sier!» vil nok både Ap og AUF skrike av full hals. Hovedpoenget her er likevel: Uansett utfordringer, en fraværsgrense som fungerer godt for så mange, bør ikke skrotes. Den bør forbedres.