Et usedvanlig dårlig håndverk ble igangsatt da barnehagereformen kom i 2003. Med reformen, la politikerne alle forholdene til rette for at en gruppe markedsliberalister fikk fritt spillerom – uten verken å sette klausuler på framtidige utbytter – eller avtaler som ville sikret det offentlige forkjøpsrett ved eventuelt salg.

Med hjelp av skattebetalernes skattepenger, har befolkningen derimot registrert at noen er blitt milliardærer på drift av private barnehager som operer på vegne av det offentlige, og med tilfeller hvor barnehageselskap er blitt solgt til utlandet – med store fortjenester. Ikke nok med det – blant disse barnehageeierne – som storsamfunnet har hjulpet fram, ser vi at noen velger å melde flytting til Sveits, som følge av skattefordeler. Dette som takk for at fellesskapet stilte opp for dem.

Milliardoverskuddene i de private barnehageselskapene viser bare at det altfor mye penger i denne sektoren, og at delingen av overskuddet med de ansatte er altfor dårlig. Det er kanskje en medvirkende årsak til den pågående barnehagestreiken?

Velferdsstaten er ikke bygd for slike ekstreme private fortjenester, og som skattebetalerne i stor grad betaler regningen for.

Gjeldende fra 2011, kom en barnehageforskrift om tilskudd til barnehagene – med bakgrunn i EØS-loven – hvor kravet er at det skal være likebehandling mellom de offentlige og private barnehager (forbud mot forskjellsbehandling – EØS-lovens art. 1).

Som følge av det framgår det i forskriftens § 4, at kommunene skal yte et eget tilskudd til private barnehager til dekking av administrative utgifter, og til dekking av pensjonsutgifter.

Påslaget til ansattes pensjoner i private barnehager jf. forskriften, er satt til «10% av de totale lønnsutgiftene som i de kommunale barnehagene mv.». Problemet er at de ansatte får ikke dette beløpet i sin helhet til sin fordel. Inntil nylig hadde ansatte i private barnehager bare en 2 % pensjonsordning, og som nå er hevet til 5 %. Resten av pengene går dermed til andre formål enn det pengene er ment for – og trolig til fordel for barnehageeierne?

Det reiser i hvert fall et spørsmål om dette ikke er en form for bedrageri, og ikke minst hva barnehagetilsynene mener i dette spørsmålet?

Etter hvert som det ble kjent hvile store fortjenester det er i de private barnehagene, er det helt utrolig at politiske handlinger er uteblitt. Regjeringskameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti burde ha grepet inn i de 8 årene de hadde makten. Hvor lenge vil skattebetalerne finne seg i å bidra med å betale for disse tjenestene – når vi ser hvordan noen av disse eierne operer?