I forrige uke kom studenter fra Kunsthøgskolen i Oslo på besøkt til Sendstad gard på Nes. Alle var førsteårs bachelorstudenter innen fagområdet interiørarkitektur og møbeldesign. Sendstad ligger omtrent en kilometer sør for det nedlagte fergeleiet ved Mengshol. I skogteigen står bortimot 100 dekar velpleid bjørk.

Våkne skogbrukere og andre naturinteresserte som kjører Mengsholvegen for første gang, legger straks merket til de ranke, lysende hvite stammene av førsteklasses lavlandsbjørk, også kjent som hengebjørk, Betula pendula. Her har to generasjoner arbeidet idealistisk for å fremme det vi velger å kalle mjøsbjørka som økonomisk og estetisk ressurs.

Gardbruker Ola Sendstad er selv tilknyttet Kunsthøgskolen som stipendiat. Han arbeider for tiden med et forskningsprosjekt som har fått tittelen Stories from birch production. Nærmere forklart som "en praksisbasert utforsking av koblinger mellom produksjon og bruk av materialer, med fokus på bjørk og bjørkeskog".

Valgte bjørk

Etter befaring i gardsskogen med Ola i spissen, gikk turen tilbake til uthuset på Sendstad. Der har det et års tid stått ei kraftig båndsag for skjæring av bjørketømmer. Etter en kort orientering om virkets egenskaper, fikk studentene beskjed om å gå sammen to og to.

Deretter ble de ferske studentene forevist en plankestabel og kastet ut på det vi tør karakterisere som dypt kreativt vann. Med plan og omhu måtte de velge ut en planke og ta den med tilbake til høgskolen. Der skulle de gå løs på trevirket og lage en "en menneskebærende konstruksjon". I slutten av oktober skal oppgaven være løst og klar for faglig bedømning. En stakkars førsteårsstudent kan bli både svett og opprådd av mindre.

Høgskolelektor Isak Wisløff kunne fortelle at tilsvarende oppgaver blir gitt hvert år. Blant annet for at studentene skal gjøre seg kjent med ulike typer virke som kan være aktuelle for produksjon av møbler og annet interiør. Tidligere år har man brukt bøk til oppgaven, men i år har valget falt på bjørk.

- Begrepet "menneskebærende konstruksjon" gjør det lett å tenke på en stol, sofa eller en seng, men ordlyden er valgt for at det skal være mulig å komme opp med andre løsninger enn de mest opplagte, forklarte Wisløff.

Kvalitet

Høgskolelektoren bedyret at resultatet pleier å bli bra, til tross for at de fleste studentene er ganske ukjente med sløyd og møbelsnekring.

Kreativitet på kommando er såvisst ikke lett, men studentenes pågangsmot var det ingen ting å si på. Heller ikke råmaterialet. Bjørka rundt Mjøsa er kjent for å gi kvalitetsvirke.

Vel og merke hvis den står på moldrik, dyp jord og blir målrettet skjøttet fra ung alder. På Sendstad blir stammene kvistet i flere omganger mens trærne fremdeles er unge. Dermed vil rotstokkens ytre del bestå av kvistfritt og forhåpentligvis godt betalt spesialvirke når bjørka en dag blir funnet hogstmoden.