Kjære alle sammen!

Jeg har vært rektor her i 22 år og jeg har sett i praksis at i denne lille bygda i Nordre Ringsaker, har foreldre og bygdefolk skjønt hvor viktig det er med skole i bygda. Ikke bare for å opprettholde bosettinga i hele kommunen, men også for å gi barna i Lismarka trygge og gode oppvekst- og læringsvilkår.

Det undrer meg at mange politikere ikke forstår det som bygdefolket her i Lismarka har skjønt: God læring må knyttes til barnas daglige virke og livserfaringer. God læring er ikke avhengig av skolestørrelse, men av nærheten til sitt lokalsamfunn.

I et afrikansk ordtak heter det: «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn». Slik virker også skole og lokalsamfunn sammen i Lismarka til beste for barnas læring og oppdragelse.

God læring knyttes til et godt skole/hjem/nærmiljø samarbeid. Bygda stiller opp år etter år på skolens arenaer. Et eksempel er Lismarka skoles arbeid med entreprenørskap gjennom elevbedriften. Her får elevene prøve seg med markedsføring, ledelse, planlegging, produksjon, regnskap, salg. Elevene søker på jobber og er delaktige i hele prosessen, også hva overskuddet brukes til. Slik lærer de demokrati i praksis.

På salgsmessa stiller alltid foreldre og besteforeldre og andre bygdefolk opp. De kjøper varer og kaffe. På denne måten gir de elevene anerkjennelse. Dette er en av møteplassene mellom bygd og skole.

Det har vært skole i Lismarka siden 1896. Skolen har vært nedleggingstrua mange ganger. Foreldre og bygdefolk har slått ring om skolen sin gang på gang.

Lismarka skole har hatt besøk av lokalpolitikere, stortingspolitikere, skoleledere, representanter fra Utdanningsdirektoratet og lærere fra skoler rundt om i hele landet, gjennom mange år. Det har vært stor interesse for organisering i aldersblanda grupper, slik at barna lærer av hverandre. Flere av oss ansatte har holdt kurs og fortalt om hvordan Lismarka skole drives, om læringsprosesser, lære planarbeid, skole/hjem/nærmiljø-samarbeid- trygg og god oppvekst m.m. Ressursutnytting gjennom denne organiseringen og bruk av spesialpedagogisk ressurs, har spesielt vært et ønsket tema for skoleledere.

Jeg hadde vært på en skole på Senja og holdt kurs om hvordan vi i Lismarka integrerte 6-åringer med 1. og 2. klasse. Noen uker etterpå traff jeg på en politiker i Ringsaker. Han fortalte at han hadde vært i Nord-Norge og hadde hørt på lokalradioen at en skole på Senja skulle nå starte opp med Lismarka-modellen. Denne politikeren følte seg så stolt at en av skolene i hans hjemkommune, kunne spre kompetanse til andre deler av Norge.

I 2002 ble faktisk Lismarka skole utnevnt til Bonusskole av Læringssenteret og Forskning og Utdanningsdepartementet for: «Systematisk utviklingsarbeid og forsøk som har bidratt til å øke kvaliteten i skolen».

Denne virksomheten preger fortsatt skolen. Ansatte driver fortsatt med systematisk utviklingsarbeid. Nye lærere kommer og blir en del av denne måten å drive skole på. Det er flott å se.

Lismarka skole er kjent rundt i Skole-Norge. Dersom skolen blir lagt ned, vil det bli lagt merke til.

Jeg håper virkelig at lokal- politikerne lytter til foreldrene og bygdefolket.

Som jeg sa tidligere: «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn.»

Derfor må ikke samarbeidet mellom skole og lokalsamfunn brytes ved at skolen flyttes ut av bygda.

STÅ PÅ FOR LISMARKA SKOLE!

Tillegg til Brite Kandal sin appell.

Brite Kandal legger i denne appellen stor vekt på viktigheten av at skolen ligger der barna bor. Jeg vil her få legge til en henvisning til forskning som underbygger nærmiljøets betydning.

Professor Halvor Bjørnsrud kommer i sin forskning i 2012 fram til at ved siden av at lærerne har høy kompetanse, er det at skolen ligger i elevenes nærmiljø det viktigste for inkludering. Inkludering er en forutsetning for god læring. Bjørnsrud hevder vi faktisk kan ekskludere elever fra å få et godt læringsutbytte ved å transportere dem vekk fra sitt nærmiljø for å gå på store skoler.

Randi Sætherstuen