Gå til sidens hovedinnhold

Innenfor eller utenfor? Inkludert eller ekskludert?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi er to studenter som studerer til en mastergrad i tilpasset opplæring ved høgskolen i Innlandet. Vi er på vårt andre semester og det vi her finner interessant er inkluderingsbegrepet. I vårt studie er vi en blanding av studenter fra barnehagefeltet, skolesektor og arbeidssenter, men teksten under retter seg mot alle involverte i barns oppvekst.

Inkludering er et begrep som går innunder alt arbeid i oppvekstsektoren fra barnehage og til arbeidslivet. Det har høy verdi i oppvekstsektoren i Norge. Inkluderingsambisjonen oppsto på slutten av 1900-tallet, men prinsippet har vært til stede siden 1700-tallet. Enda har vi en lang veg å gå. Vi finner «inkludering» i barnehagen i rammeplanen hvor det påpekes at det skal legges til rette for positivt samspill og felles opplevelser. I opplæringsloven for skole er «inkludering» at alle elever skal være en del av et fellesskap og skal ha tilhørighet til en klasse. Inkludering handler om at vi tilpasser læringsmiljøet til mangfoldet. Vi må tilpasse og gi alle en reel mulighet til å kunne delta faglig og sosialt i et fellesskap. Ifølge forskning er et inkluderende læringsmiljø, som verdsetter mangfold, nødvendig for å kunne oppnå naturlig tilhørighet. Det er viktig at vi anerkjenner og verdsetter ulikheter, og at vi ser på mangfoldet som en ressurs og berikelse. Opplæring skal gjennom ulike arenaer, gi alle mulighet til å utvikle seg og til å lære. Vi må stoppe opp og stille oss noen spørsmål undervegs. Legger vi til rette for at alle får mulighet til å lykkes i opplæring og sosiale arenaer? Hvordan er barnas og ungdommenes opplevelse av inkludering? Danner vi selvstendige og intensjonale aktører, som skal bli deltakere i et fellesskap i samfunnet nå?

Regjeringen ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget om inkludering, hvordan vi kan tilpasse tilbud og tilrettelegge bedre. Da rettet mot at opplæringsinstitusjonene og støttesystemene, sammen må håndtere mangfoldet og gi et godt tilpasset inkluderende tilbud. Et pedagogisk støttesystem varierer av kompetanse og mengde ressurser, som utgjør store forskjeller. Inkludering omfatter oss alle, hele samfunnet. Ikke bare oss ansatte i barnehage og skole, men det inkluderer foresatte, trenere i den lokale idretten, alle rundt oss for ivaretakelse spesielt av den sosiale dimensjonen av inkludering. Vi må skape et inkluderende miljø som ivaretar alle. Vi må tilbake til overskriften, vi må tenke innenfor og ikke utenfor i inkluderingssammenheng. Å være innenfor er inkludering, innenfor en gruppe, en klasse, et idrettslag, et sosialt miljø og det å være utenfor er ekskludering.

Inkludering handler om å legge til rette for et fellesskap i grupper/klasser, kunne bidra i et fellesskap, få lov til å si sine meninger, være deltakende i aktiviteter, være deltakende i det sosiale fellesskapet og alle skal få oppleve læringsutbytte sosialt og faglig. Derfor bør inkluderingsbegrepet hele tiden være i «bakhodene» våre, i sosiale arenaer og i opplæringsarenaer.

Oppfordringen vår er, gå i deg selv og tenk stadig igjennom: Hva bidrar jeg med for et inkluderende miljø, med mangfold i fokus? Tenker du fellesskap og innenfor, framfor segregering, ekskludering og utenfor av enkelt individer? Bidrar du til et mangfoldig miljø, i sosiale arenaer med anerkjennelse av ulikheter?

Det er alltid en mulighet for endring, og mer innenfor tenkning. Inkludering er en kontinuerlig prosess.