«Livet og dagen vi har må ha en mening. Penger gir ikke mening eller lykke i seg selv. Det er slitsomt å ha for lite penger, men å ha en høy lønn i seg selv gir ingen lykke eller mening med livet», sier den nyutdannede presten som ordineres som prest i Løten og går ned i lønn fra en tidligere stilling hun hadde.

Dette er ting som slår meg når jeg ser lønningslisten til 10 av lederne i våre statseide selskap. De har lønn fra 7.856 000 kr og til 17.424 000. De fleste har en lønn på omtrent 11,-12 og 14 millioner kroner. Hva skal en bruke så mange penger til? Innvandrere står nå i matkø for å få hjelp til sulten. Matpose blir det dessverre ikke på alle hver dag. Er ikke dette også statens ansvar?

«Even Brattbakken» (Hegtun) har også noen visdomsord. «Åssen skal det gå med øss tel slutt hvis vi bare skal kjøpe og kaste ting, og hvis ingen bruker henda sine tel å reparere å stelle på noe lenger. Vi kæn vel kænskje bli så rike ta denne olja våres at vi itte treng å være forsiktige og stelle pent med tinga våre. Men da trur jeg at vi blir fattige likevæl på en ænnen måte liksom. Hvis ullsokken begynner å bli tynnslitt, skal vi trekke i noen tråder», sier a Berte. «Jeg har tenkt på detta ofte at vi burde gjøre det på samma måten i ekteskapa bortover, på arbeidsplassen og menneskjer imellom. Hvis det begynner å bli tynnslitt oss imellom så sku vi trekke i noen tråder for å hjelpe tæl å holde det i hopes så det itte raknar helt. For det er dumt ta øss å tru at samfunnet sku klare ælt sligt åleine.»

Kanskje det burde vært slått noen «tråer» fra lønna til de største og inn til de som har minst?