Mens kulturminister Trettebergstuen forbereder kulturlivet på en økonomisk kalddusj bruker vi i Ringsaker mer og mer på Prøysenhuset. Ringsaker MDG støtter et yrende og gjerne voksende kulturliv i kommunen, men det må være økonomiske rammer vi kan leve med.

Så når Trettebergstuen (Ap) sier kulturlivet må belage seg på trange kår i neste års statsbudsjett, bør vi vel ta dette innover oss i Ringsaker også. Takket være en grundig og kritisk artikkel fra Roy Solvang i Ringsaker Blad, kan flere få et enklere innblikk i kommunens budsjett tilknyttet kultur. Vi kan ikke fortsette med kommunens satsing i de økonomiske rammer Prøysenhuset har nå, mener vi.

Forutsetning til bruk av kommunale kulturmidler bør være at det kommer det lokale næringslivet og produsenter til gode, så langt det gjør seg mulig. Mens regissørselskaptjenester er kjøpt utenfor kommunen, noe i teorien sikkert kunstnerisk leder på Prøysenhuset eller kultursjefen burde bruke sin tid på istedenfor å delta på flere teaterstykker. Det er min personlige mening.

Mitt inntrykk er at så godt som alle i kommunestyret har et nært og kjært forhold til Prøysen. Men, et stort men, flere og flere er kritiske til ressursene som kommunen ønsker å bruke på Prøysenhuset. I utgangspunktet er det vanvittig mye penger kommune bruker for å formidle Alf Prøysens verk. Sjøl har jeg hatt gleden av å delta på en del arrangement der i sommer, og uten tvil er det enormt mye positivt som skapes på Prøysenhuset. Med proffe, amatører og barn, noe som skaper livsglede for mange uten tvil. Men er egentlig dette kommunens primære oppgaver?

Når vi leser Ringsaker Blad sin oppsummering kan jeg med sikkerhet fastslå at diskusjonen om pengebruken på Prøysenhuset ikke er over i det politiske miljøet i Ringsaker. Kunne Prøysenhuset komme med tall som er økonomisk bærekraftig, ja da skulle vi gjerne dekket både to og tre år med underskudd. Men med større og større utgifter til prosjekter som ingen ende vil ta, må vi lokalpolitikere tørre å prioritere annerledes. Det er et ønske om at staten tar over i framtiden, men det tror jeg dessverre vi må se langt etter.

Ja til kultur, ja til Prøysen, men ikke til et enormt pengesluk som ikke er bærekraftig år etter år. Noe må skje med kostnadsrammen på Prøysenhuset.