Det er ganske forunderlig å se at med en gang det blir satt kritisk fokus på jakt og fangst, så går jegerne/fangstfolket, som gjerne kaller seg naturvenner, rett i den berømmelige skyttergrava. Og hvilken ammunisjon bruker de så derfra? Jo, usakligheter, personangrep/-karakteristikker og sjikanerende uthenging. Magasinet med saklige argumenter har gått tomt, hvis det noensinne har vært fylt opp.

At enkelte mennesker finner det avkoblende og trivelig å drepe andre levende skapninger bevitner etter min mening en total mangel på ærefrykt for livet. Kjærlighet til en levende og artsrik natur er vanskelig å spore. Ingen må påstå at behovet for mat er den drivende kraften bak det blodbadet som foregår i skog og mark når høsten stunder på. Noen er liketil så freidig at de kaller det «forvaltning». Spørsmålet som da naturlig dukker opp er hva denne menneskelige forvaltningen har resultert i så langt. Jo, utrydding av arter og nedslakting til et nivå der flere arter står i ferd med å forsvinne. Rødlisten bekrefter dette til fulle.

Økosystemene er forrykket ut av den naturlige balansen, og arter må fredes for å komme seg på fote igjen. Likevel fortsetter drapene på dyr som bare gjør det dyr gjør, og ikke er til annen skade enn evt. på noens lommebok, eller følelse av egosentrisk velbehag. Man kan ikke hevde at det er en menneskerett å drepe andre arter bare fordi de opptrer på sitt naturlige vis.

At noe er lovlig rent juridisk/teknisk, vil ikke si at det er moralsk riktig. Men «moral» synes dessverre å være et begrep som jegere og fangstfolk ikke har noe som helst forhold til. Man bruker begreper som «tradisjon» og «forvaltning» som om det har et absolutt positivt innhold. Vel, slik er det nødvendigvis ikke. Menneskene har i sin misforståtte, etnosentriske tankeverden i altfor lang tid begått ubotelige skader i forvaltningens navn, og enda verre handlinger av tradisjon. Mange eksempler kunne vært nevnt, men de fleste oppegående mennesker vet at dette stemmer.

Når det så gjelder fellefangst, så må vel det ganske enkelt kunne betegnes som overlagt forsøk på dyreplageri, og å utsette dyr for unødig fare og pinsler. I så måte er det merkelig at dette faktisk er lovlig, da man uten å lete lenge i lovverket finner gode insentiver til å legge ned et forbud mot dette. Bifangsten, hvor også totalfredede arter er en del, er bare et forhold som gjør slik fangst fullstendig uakseptabel. Dessuten kommer ingen fangstredskaper/feller med en garanti mot pinselsfri og umiddelbar død. Men da er man tilbake til den nevnte mangelen på moral og ærefrykt for livet.

Det finnes bare en eneste løsning på dette, som vi motstandere av fellefangst anser som fornuftig, og det er totalforbud. Man verner ikke natur med feller, kuler og krutt!