– I dag har vi fått besøk av hele Nes barneskole på Stavsjø, med unntak av 6. klasse som er på skoletur. Et par barnehager har også tatt turen til Skurven i dag. Til sammen skal det være nærmere 350 unger innafor skigarden her i dag, konstaterte en engasjert Harald Finden, leder i Nes og Helgøya bondelag til RB fredag.

Bondelaget har arrangert Åpen gård på Skurven friluftsområde i en årrekke. Det er stadig like populært.

Brannmenn og speidere

Med seg på laget hadde Finden og hans kolleger det lokale bygdekvinnelaget som serverte sunn mat, det lokale brannvesenet med en tøff brannbil, Nes Røde Kors Hjelpekorps med en like tøff snøskuter og Ringsaker speidergruppe med popkorn og tilvirkning av tennbriketter av gamle aviser og talglys. Speidergruppas leder Hanne Mette Lundberg kunne fortelle at de har 55 medlemmer fra Nes, gaupen og Moelv.

– Vi kjører i gang igjen for fullt i august. Fra og med 3. klasse kan alle være med, ivret Lundberg.

Åt rått mjøl

Kara fra Sund Sag og Mølle var selvfølgelig også på plass. De stilte med rare motorer som både hostet og gikk, samt ei kvern som sørget for brennferskt og særdeles kortmalt mjøl.

Alle som ville fikk maule rått mjøl rett fra kverna tre skritt unna. Rått mjøl var neppe noe elevene ville langet i seg hjemme, men på Skruven gled det rett ned, enda så tørt det var. Ble magen for tung var det bare å hive seg av gårde på naturstien eller hoppe i halmen som var kjørt sammen øverst på løkka. Da ble det nok atter fart i fordøyelsen.

Dyrskue

Noen boergeiter og en shetlandshoppe med føll gjorde også stor lykke. De var omtenksomt plassert i skyggen av skogkanten. Geitene slarvet seg imellom på geitespråk, pekte rundt seg med horna og stirret overlegent på publikum.

Folungen tok oppstyret med fullstendig ro. Den la seg like godt til å sove. Mor merra sto over og passet på slik at den sprengmette vesletassen fikk middagsluren sin i fred.

Livdyroppdretter Ståle Westby fra Stavsjø hadde med seg to typer ammekyr med kalv.

– Henholdsvis kølsvart Aberdeen angus og tyroler grauvieh, forklare han.

Enda rarere

– Grauvieh kalles gjerne gråfe her til lands, men da rasen stammer fra Tyrol kalles den også jodlefe, humret Westby og Finden.

Et par flegmatiske jersey-kalver slappet av i en binge for seg sjøl. Der hadde de en liten hytte med halmseng, høy og rent vatn i en bolle. I likhet med shetlandsføllet tok de ingen notis av alt det unge glåmfolket som stimlet sammen og hang på gjerdet som høy på ei hesje. Bare viftet med ørene og sukket for seg selv.

– Vi synes dyra er rare, men de synes nok vi er enda rarere, bemerket en kar som spaserte forbi.