Gå til sidens hovedinnhold

Kan traineer være løsningen på kompetansemangelen i Innlandet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Seks av ti norske bedrifter melder at de ikke får tak i kompetansen de trenger. Innlandet er intet unntak. Samtidig trekker mange unge gjerne til storbyene og opplever at det er krevende å få seg jobb som nyutdannet.

Bachelor eller masteroppgaven er levert – etter en liten evighet på skolebenken og en ryggsekk fylt til randen av ny kompetanse, er det endelig tid for å kaste seg ut i jobbjungelen. Det er bare det at når arbeidsgivere skal vurdere kandidater til en stilling, får erfaring og kompetanse høyest prioritet. Mens sistnevnte kan hukes av, møtes sjeldent kravet til erfaring. Satt helt på spissen bør man helst være under 30, samtidig som man har to bachelorgrader, tre mastergrader og selvsagt ti års relevant erfaring. Ikke umulig, men heller sjeldent og kanskje ikke nødvendig?

Med et arbeidsliv i kontinuerlig og hurtig endring, er det avgjørende med tiltak for å stimulere arbeidsmarkedet og kompetansepolitikken. Vi snakker gjerne om omstilling, omskolering og kompetanseheving. Det er vel og bra. Samtidig kan utnyttelse av hele arbeidsstyrken med en mer målrettet satsing på nyutdannede være avgjørende, spesielt i regionene. Til tross for en positiv tendens til at bedrifter tar i bruk ung arbeidskraft, har vi fortsatt en lang veg å gå.

Kompetansemangelen i Innlandet er egentlig gammelt nytt. I en årrekke har NHOs kompetansebarometer vist at det nasjonalt er spesielt stor mangel innenfor tre kompetanseområder. De ferske tallene fra 2020 som kom 12. mars viser at 48 % av bedriftene mangler kompetanse innen håndverksfag. Samtidig oppgir 42 % at de mangler kompetanse innen ingeniør- og tekniske fag, mens 32 % mangler kompetanse innen samfunnsfag, juridiske, økonomiske og administrative fag. De to sistnevnte kompetanseområdene er klassiske trainee-kompetanser. Til tross for at Norge aldri før har utdannet flere mennesker enn vi har gjort de siste 10 årene, oppgir bedriftene at de fortsatt har behov for mer kompetanse på bachelor- og mastergradsnivå.

Regionale traineeordninger ble startet for å gjøre noe med den store kompetanseflukten fra distriktene. Da Trainee Innlandet ble opprettet i 1999 som Vikinglauget Trainee, var nettopp kompetansemangelen i Innlandet selve utgangspunktet for prosjektet. Hensikten med samarbeidsprosjektet mellom bedriftene var, og er den dag i dag, å gjøre Innlandsregionen mer attraktiv og tiltrekke seg høyt utdannede til regionen. På denne måten imøtekommes kompetansemangelen med fersk kompetanse og framtidens arbeidstakere.

Traineeordningen gir bedriftene bedre tilgang på unge medarbeidere enn gjennom de ordinære rekrutteringskanalene. Ordningen retter seg mot nyutdannede, med et krav om maksimalt to års erfaring. Dette gjør at kandidatene får en reell sjanse til å sette foten ut i arbeidslivet, der de ofte ville blitt forbigått av de med lang erfaring – særlig i det offentlige hvor ansiennitet veier tungt. I stedet for å bli felt på erfaring, er utdanningsbakgrunn og personlig egnethet vurderingsgrunnlaget.

Traineene er høyt utdannede talenter som bringer med seg nye perspektiver og er i liten grad formet av tidligere arbeidsplasser. Traineene tilbys midlertidig jobb i totalt to år i en til tre bedrifter lokalisert på Innlandet. Medlemsbedriftene tilhører både offentlig og privat sektor, så vel som ulike bransjer. Basert på samarbeidet mellom bedrift og trainee, drar begge parter fordel av samspillet. Bedriften får i traineene tilgang på fersk kunnskap og traineene tilegner seg mye kompetanse og erfaring fra bedriftene på veldig kort tid – en vinn-vinn-situasjon. I tillegg får de som flytter fra en annen del av landet sjansen til å få testet hvordan det er bo i Innlandet før man eventuelt bosetter seg fast. Det kan være lavere terskel for både bedriften og traineen at jobben er tidsbegrenset. Traineen får testet ut regionen, og bedriften får teste ut nye kompetanseområder og andre typer kandidater, til en lavere risiko.

Tradisjonelt sett blir distriktene taperne i å tiltrekke seg ung arbeidskraft. For mange nyutdannede faller det naturlig å prioritere jobb i de store byene, gjerne fordi man har venner og bekjente der. Ideen om å oppsøke arbeid i ukjente distrikter hvor man mangler et sosialt nettverk, virker mindre lukrativt. I tillegg gjør endrede verdier og krav fra unge arbeidstakere at man må tenke annerledes når de skal tiltrekkes til bedriftene. Unge arbeidssøkere ser ikke lengre etter gullklokke og firmabil. Trivsel og bærekraft har høyere prioritet. Arbeidsmiljø er ofte en avgjørende faktor for ung arbeidskraft. De leter etter bedrifter hvor de tror de vil trives, og som preges av åpenhet og tillit i fellesskapet. Når vi nylig spurte traineer i Innlandet hva som motiverer dem og gir en god arbeidsdag, var svaret ganske samstemt. I tillegg til en god dose kaffe, var det for dem avgjørende å føle at det de gjør er viktig, at det har betydning for resten av bedriften og for kolleger. Unge er også samfunnsengasjert og vi ser for eksempel fra søkermassen i Trainee Innlandet at opp mot 80 % av søkerne er opptatt av eller brenner for bærekraft.

Traineeordninger henter tilbake både de lokale, i tillegg til at de tiltrekker unge voksne fra hele landet. Med traineeprogrammet sine sosiale og faglige arrangementer, blir tilflyttingen til distriktene langt enklere og mindre ensomt. De siste årene har 65-90% av traineene blitt i Innlandet etter perioden er ferdig, med en liten dupp i statistikken på grunn av korona det siste året. Dette er en solid statistikk, som viser at majoriteten av dem som kommer til Innlandet har det bra her og ønsker å bruke kompetansen sin til videreutvikling av regionen.

I år hadde Trainee Innlandet 387 søkere, av disse har 21 fått tilbud om jobb. Det er plass til flere, og mange flere å ta av. Det høye søkertallet er et av bevisene på at ordningen blant de best fungerende bedriftssamarbeidene i Innlandet og er et konsept som klarer å skaffe kompetanse til regionen.

I Innlandet finnes det omtrent 46 000 bedrifter, 2 241 av de har mer enn ti ansatte. Kun 49 av disse bedriftene benytter seg av Trainee Innlandet i dag, altså to prosent av alle bedrifter med mer enn 10 ansatte. Samtidig ser vi altså at rundt 40 % av regionens bedrifter sier de ikke får tak i denne kompetansen. De fleste av medlemsbedriftene i ordningen er Hamarbedrifter. Et tegn på proaktivitet blant bedriftene i Hamar-området. Med en skjevfordeling rundt Mjøsa, er det på tide at kanskje særlig bedrifter rundt Gjøvik, Lillehammer og Elverum løfter blikket. Som trainee flytter vi ofte rundt i regionen i løpet av en traineeperiode, og arbeidsplassene i de ulike områdene vil framstå som enda mer attraktive hvis vi kunne møtt på like store traineemiljøer i de andre byene også.

Selv om traineeordninger ikke er løsningen på alle rekrutterings- og kompetanseproblemene i Innlandet, er Trainee Innlandet en suksesshistorie på hvordan man kan lykkes med å tiltrekke kompetanse til regionen, og kanskje noe som flere kan lære av. Dess flere bedrifter som står sammen om å tiltrekke kompetanse, dess mer kraft og attraktivitet vil man ha i møte med de gode søkerne. Vi håper at enda flere organisasjoner på Innlandet vil benytte seg av traineeprogrammet i framtiden, og at vi i sammen kan dekke kompetansegapet og forme Innlandets framtid med dagens talenter!