Vi ser overskriftene den siste uka: 3 nyhetsreportasjer om vold der kniv er involvert.

2 knivstikkingshendelser. – På under en uke! Og alle tilfellene er uavhengige av hverandre!?

Den senere tiden har det ellers vært rettet stor fokus mot vold og hardt miljø blant ungdomsskoleelevene ved Brumunddal ungdomsskole.

Folk rister på hodet og spør «hva er det som skjer i Brumunddal?»

Kai Ove Berg ved Høyre fremmet en interpellasjon ved onsdagens kommunestyremøte med spørsmål til ordfører om barn og unges oppvekstvilkår i Ringsaker.

Svaret var like forutsigbart som ved alle andre interpellasjoner; det er egentlig ingen vits å sende inn en interpellasjon; en får et politisk korrekt svar, -som ikke fører til noen verdens ting. Men en har nå lykkes i å gi et signal om at en er opptatt av temaet.

Ved møte i utvalget for oppvekst i april ble det diskutert rekkefølgen for vedlikehold /renovering ved de ulike skolene i Ringsaker. De fleste var samstemte om at det nå er Brumunddal ungdomsskole sin tur.

I samme saksbehandling ble det igjen brakt på bane, Høyre sitt ønske om sentralisering; en sammenslåing av Furnes og Brumunddal ungdomsskole i Brumunddal.

Argumentet var at det er ulogisk at elever som bor i den sørlige delen av byen skal ta buss mange kilometer opp i Furnes, når de egentlig kunne tatt beina fatt og gått den korte vegen til ungdomsskolen.

På sett og vis kan en si at argumentet i seg selv er fornuftig, men å bygge en ENDA større ungdomsskole i Brumunddal?

ENDA flere ungdommer å håndtere og holde kontroll på?

Det kan leses av overskriftene i avisene at det er ville nok tilstander der som det er med det elevantallet det er i dag.

Vi trenger ikke gjøre det enda verre! Det er allerede kaos!

Så vi i Pensjonistpartiet kommer aldri til å stille oss bak en sammenslåing av Furnes og Brumunddal, bare så det er sagt! Argumentene til det er mange flere enn kun vold og hardt miljø.

Det er for så vidt ikke noe nytt i Brumunddals bygdehistorie at det har vært en plass preget av vold og uro.

Den gangen var det rasisme og Myrdal som styrte bygda.

Jeg var rundt 10 år på den tiden, da jeg fikk høre hjemme på Hamar, at i Brumunddal, der er det ikke trygt.

Der er det ville tilstander. Vi fikk ikke reise dit.

Dette fikk heldigvis en ende og vi kan heldigvis se tilbake på det kapittelet som et lukket kapittel.

Men hva nå da? Historien ser ut til å gjenta seg. Ikke rasisme denne gangen, men i en annen form.

Vold. Uro. Mobbing.

Og hva er årsaken til disse utfordringene?

Byen har vokst. Vi har lykkes.

Vekst. Vekst og utvikling. V-e-k-s-t – o-g – u-t-v-i-k-l-i-n-g.

Det er rene indoktrineringen vi blir utsatt for. Det går på repeat.

Jo da, kommunen har selvsagt lykkes i å tilrettelegge for næringslivet, skape hyggelige bomiljøer, hyggelige byrom, fine parker, nydelig strandpark, det er blitt attraktivt å både bo og flytte hit til Brumunddal. Og administrasjonen har vært så flinke. Det er ikke det det står på.

Men; har noen sovet litt i timen?

Var de ikke forberedt på hva slik vekst kan føre med seg?

Kanskje vi ikke er rustet for å være en BY likevel?

Hva har slått så feil ut???

Det kan synes som om det har blitt en uoversiktlig situasjon der kontrollen er tapt – atter en gang!

Mange vil igjen kvie seg for å sende ungene sine i Mjøsparken, på Mc Donalds, til Brumunddal sentrum – både på dag og kveldstid.

Trygge, trivelige og oversiktlige lille Brumunddal, slik vi kjente det – en periode, er plutselig ikke lenger så trygt og oversiktlig likevel.

Det er derfor svært viktig at fokuset rettes mot trygghet og sikkerhet nå, – langt foran vekst og utvikling.

Den ellers så handlekraftige administrasjonen må brette opp ermene atter en gang og ta kontroll på situasjonen som har oppstått ved ungdomsskolen, i ungdomsmiljøet.

Politiet må vise seg. Vise handlekraft. Arbeide forebyggende.

Prioritet nummer en må være å sørge for trygge og gode oppvekstvilkår for kommunens barn og unge. Trivsel. Ingen som lever i frykt trives.

Barna er de viktigste ressursene og råvarene vi har. Det må vi aldri glemme.

Så får innbyggertallene gjerne stå på stedet hvil en liten periode, inntil vi har fått kontroll på – og sørget for gode levekår for de innbyggerne vi allerede har!