Det forhatte barnevernet

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KommentarRedaktør Gaute Freng tar i lederen «Hat mot barnevernet» opp omtalen av barnevernet i Stange og reaksjonen mot barnevernsansatte. Som redaktøren påpeker er det greit med saklig kritikk men det er noe helt annet å henge ut ansatte i barnevernet. Barnevernet får mye kritikk og mange ansatte opplever at de blir hengt ut i sosiale media, truet og sjikanert. Man skal ikke google lenge på nettet før man finner negative omtaler av navngitte barnevernsansatte. Dersom man går til websider utenfor Norge blir omtalen enda mer krass. Mange steder, som i Polen, Tsjekkia, Slovakia og Russland er det politisk støtte for kritikken.

For barnevernsansatte er personangrepene en stor belastning. I mange tilfeller har også familiene til de som jobber i barnevernet fått store påkjenninger. Det er mange eksempler på at ansatte slutter. For barnevernet er det svært viktig å beholde kompetent personell og å utvikle egen kompetanse.

I Stange har to barnevernssaker vært omtalt i TV2. Spørsmål om funksjonshemning og omsorgsevne har blitt trukket inn i omtalen og det er hevdet at foreldrene er feilaktig diagnostisert. Funksjonshemning er ikke hinder for å utøve god omsorg, men det kan gi utfordringer. Diagnoser hjelpemidler for behandling og de settes utfra de opplysninger og den kunnskap som er tilgjengelig. Mange diagnoser er beheftet med usikkerhet og det er langt fra uvanlig at de endres eller justeres. Barnevernet har ikke selv kompetanse til å sette diagnoser, men de må forholde seg til de diagnosene som er satt.

Leder: Hat mot barnevernet 

Det er viktig å understreke at mange funksjonshemmede gir svært god omsorg for sine barn. Mange har vokst opp hos foreldre med funksjonshemning. Noen av disse foreldrene har hatt støttetiltak fra barnevernet og andre offentlige instanser. Andre har utført sine omsorgsoppgaver uten slik støtte. Den viktigste støtten er vanligvis fra familie og i det nære nettverket. Vi har alle et ansvar for hverandre og det ytes en imponerende innsats fra pårørende, naboer, kollegaer og andre nærstående. Mange hadde ikke klart omsorgsoppgavene for egne barn uten slik støtte. Når vi understreker det her er det fordi ansvaret for god omsorg er et felles ansvar. Det handler om solidaritet, kameratskap og å bry seg. Gro Harlem Brundtvann understreke betydningen av nabokjerringa. Betydningen av at vi bryr oss kan ikke understrekes nok, men noen ganger kreves det også profesjonell innsats.

Tverrfaglighet og samarbeid på tvers av faglige grenser er krevende. For barnevernet er barnets beste i fokus. Hensynet til pårørende kan gå på tvers av det som oppfattes som barnets beste. Det skal ikke legges skjul på at det utøves skjønn i barnevernet. Ofte kan det være strid om hva som er barnets beste, hva som er et godt nok oppvekstmiljø og hvilke hensyn som skal tas til foreldre og andre pårørende. De siste årene har den ene av oss som har skrevet kronikken gjentatte ganger diskutert barnevernssaker med ulike typer fagfolk både i Norge og i utlandet. Påfallende ofte ser vi at de samme sakene vurderes ulikt av faglige instanser.

De mer ekstreme sakene er det ikke vanskelig å fatte beslutninger for. Barn skal ha dekket sine grunnleggende behov, de skal ikke utsettes for mishandling eller overgrep. Der vurderes sakene likt, men spørsmålet kommer fort om løsningene skal finnes innen familien eller ved at barn tas ut av familien og settes i en annen omsorgssituasjon. Omsorgsevne og hva som er god nok omsorg kan være vanskelig å vurdere. Ingen foreldre er feilfrie og alle må foreta vanskelige avveininger.

Faginstansene og de ansatte må finne seg i saklig og begrunnet kritikk. De trenger slik kritikk for å gjøre et bra arbeid. Vi trenger også som samfunn å være åpne for problematisering av grunnleggende spørsmål rundt faglig skjønn og hva som er gode oppvekst vilkår. I saker med utenlandske statsborgere, slik som med den store gruppen med arbeidsinnvandrere fra Europa, må vi samarbeide med ekspertise fra hjemlandene. Nye avtaler gjør også at vi i større grad enn tidligere kan overføre saker til hjemlandene.

Barn er samfunnets fundament for framtiden. De representerer vår viktigste ressurs. Arbeidet med å gi gode oppvekst vilkår er et felles ansvar for oss alle, men med et spesielt ansvar for skoler, barnehager, helsevesen og faginstanser som barnevernet. Det å gi høy prioritet på barns oppvekstforhold er å gi et grunnlag for en god økonomi for framtidens samfunn. Diskusjonene rundt barnevern, skole og oppvekstforhold dreier seg om hvordan vi forvalter våre menneskelige ressurser og er like viktig som hvordan vi forvalter oljeformuen.

Gamle honnørord som solidaritet, fellesskap og kameratskap ligger i bunnen for våre fellesskaps løsninger. Barnevernet er en av de ordningene som er kjempet frem for å ivareta dem som faller utenfor. Vi trenger et barnevern og vi vet at det finnes utfordringer som er så krevende at vi trenger høy profesjonalitet og kompetanse. Når det er mangler i barnevernets kompetanse trenger vi å øke kompetansen. Barnevernet har ansvar for at tjenesten holder tilstrekkelig kvalitet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags