I den lille Hologrenda i Gaupen ligger Holo. I gamle dager var det et offentlig fattighjem. I litt mindre gamle dager var det et såkalt «åndssvakehjem». I nyere tid har det vært hjem for psykisk utviklingshemmede: Jeg jobbet der selv en sommer på slutten av 1980-tallet, og deltok i aktiviteter, måltider og stell. De aller fleste som bodde der da, var tilårskomne og hadde bodd på Holo store deler av livet. Med HVPU-reformen på 1990-tallet ble Holo omgjort til dagsenter, og stedet heter i dag Holo aktivitets- og opplæringssenter. Her er det mange ulike aktiviteter året rundt, noe som bl.a. resulterer i et julemarked med salg av håndarbeidsprodukter i adventstiden. Og ikke minst: en bugnende hage med et vell av forskjellige blomster og nyttevekster i sommerhalvåret, som brukerne av senteret er med på å dyrke fram og stelle gjennom sesongen. Alle vi andre kan komme når vi vil og plukke blomster og nyttevekster selv, mot en beskjeden pris. Det er et tillitsbasert system, du veier din bukett med løvemunn, ringblomster, purpursolhatt eller dill og persille, og betaler med vipps eller kontanter. Du kan gå rett inn i hagen når som helst på døgnet. Det er ingen stengt port.

Nå har det seg slik at det er kommet et politisk forslag om at Holo bør legges ned, og at brukerne vil få et bedre tilbud på den eksisterende AO-avdelingen på Parketten i Brumunddal. De fleste lesere av Ringsaker Blad vil vite at Parketten er et næringsbygg på en asfaltert parkeringsplass ved innkjøringen til Brumunddal, med E6 ganske tett på. Nærmeste naboer er et bilopphoggeri og ei bilbru over jernbanen. Rema 1000 har også lokaler i samme bygg. Argumentasjonen for at dette er til det bedre for brukerne, er etter mitt skjønn basert på én ting, nemlig økonomi. På spørsmål er det blitt svart at brukerne kan få være med og stelle blomsterrabattene i Brumunddal som erstatning for hagen på Holo. Jeg anser det som en sjokkerende fattigslig erstatning for den helhetlige tilnærmingen til dyrking og stell av planter som Holo har å by på, og en arrogant holdning til betydningen av jobben de gjør. Og en ting til: Ikke alle mennesker trives med støy. Noen skremmes av biler og mye lyd, andre blir engstelige av folkemengder. Nå er ikke Brumunddal noen millionby, men biler er det nok av der, og særlig forbi Parketten (den ligger som nevnt ved innfartsåren fra E6). Vi som bor i Hologrenda er på hils med brukerne av Holo. Vi senker farten (som allerede er lav) hvis vi kjører forbi når de går tur. Og det er fint og trygt å gå tur på grusvegene i Hologrenda! Vi vinker og smiler. Og jeg kan ikke forstå hvilken gevinst det er for en sårbar gruppe å flyttes bort fra det å delta aktivt i å få noe til vokse og gro i rolige omgivelser.

Holos skjebne skulle etter planen vedtas på et kommunestyremøte den 15. juni, bare få dager etter at saken ble kjent for offentligheten gjennom lokalavisa, og dermed med minimal mulighet for berørte til å ytre seg. Saken er nå heldigvis utsatt til høsten, og jeg håper at kommunestyret evner å se denne saken fra et bredere perspektiv. Det er viktig med liv og aktivitet på bygda, sies det. Liv og aktivitet ivaretas ved at det finnes arbeidsplasser, som på Holo.

Det er et pluss for bygda å ha mangfold, sies det også. Og mangfoldet, og dermed vår øvelse i og evne til empati og toleranse, ivaretas ikke minst av at de som har behov for omsorg og tilrettelegging, er en synlig og selvsagt del av nærmiljøet. Det at et sted som Holo finnes, er en berikelse både for de som trenger stedet og har det som sin meningsfulle arbeidsplass i hverdagen, for alle som drar dit langvegsfra for å plukke blomster, og for oss som er så heldige å ha dem som naboer.