Derfor havner du på fylla – igjen og igjen

JULEBORD: Det er julebordsesong og mange drikker kanskje litt mer enn de pleier. En norsk forsker har undersøkt hvorfor noen stadig havner utpå.

JULEBORD: Det er julebordsesong og mange drikker kanskje litt mer enn de pleier. En norsk forsker har undersøkt hvorfor noen stadig havner utpå. Foto:

Av

Norsk forsker har sett etter forskjellen på dem som ofte havner på fylla og de som ikke gjør det.

DEL

(Nettavisen+) En skikkelig fyllekule kan sette seg godt i kroppen dagen derpå, med hodepine, kvalme og kanskje oppkast. Noen sliter med fylleangsten, og tross tretthetsfølelsen kan det være vanskelig å sove.

Så hvorfor drar man da på fylla igjen noen helger etterpå?

Nettopp det har Ragnhild Bø, postdoktor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo prøvd å finne ut av. I forbindelse med hennes doktorgrad publiserte hun i 2017 en studie på nettopp fylla og hva som kjennetegner de som fortsetter å dra på fylla.

Hadde vanskeligere for å endre atferd

121 studenter var deltakende i studien, der forskerne undersøkte sammenhengen mellom alvorlig grad av fyll – hvor mye og hvor fort de drakk, samt hvor ofte de var på fylla – og hvordan studentene svarte på kognitive oppgaver i edru tilstand.

– Det vi så var for eksempel at evnen til å endre atferd – å ta til seg negativ informasjon om at de hadde gjort noe feil, og endre måten de svarte på, var redusert avhengig av alvorlig grad av fyll. Jo mer fyll de hadde utsatt seg for, jo mindre justerte de seg hvis de fikk beskjed om at de hadde gjort noe feil, forteller Bø til Nettavisen.

– Da kan man tenke seg at man kan trekke paralleller til det å gå på fylla, å oppleve negative konsekvenser, men likevel fortsette å gjøre det, sier hun.

Forsterker risikofaktorer

Hva som kom først er imidlertid noe usikkert – om det er gjentatte fyllekuler som gjør at vi blir dårligere på atferdsendring eller omvendt. Trolig er det snakk om en kombinasjon.

– Når andre har gjort forløpsstudier hvor de har fulgt ungdom fra før de har begynt å drikke og til de blir eldre, har man sett at det er noen risikofaktorer de har med fra start, men også at risikofaktorene forsterkes av at de går på fylla. Det blir en slags ond spiral, forklarer Bø.

– Man tenker at alkoholen har en nevrotoksisk effekt – en giftig effekt på hjernecellene som gjør at den type sårbarhetsfaktorer blir forsterket gjennom at man stadig drar på fylla.

Kjemiske prosesser

Dette er altså et av flere svar på hva som gjør at noen stadig havner «utpå», tross skallebank, mangel på konsentrasjon og kvalme dagen etter.

En annen side av saken er hva tiltrekningen til rusen i seg selv har å si.

– Det å drikke alkohol er noe mange andre dyr enn mennesket gjør. Det å være ruset er ikke noe vi mennesker fant på, sier kjemiker Alexander Harald Sandtorv ved Universitetet i Oslo til Nettavisen.

– Andre dyr spiser for eksempel fermentert frukt, og det har alkohol i seg. Jeg tror det er noe med rusfølelsen som vi pattedyr trekkes mot.

For eksempel skilles dopamin ut i blodet vårt når vi drikker. Dopamin er kjent for å gi oss en følelse av lykke, og spiller også en viktig rolle i utviklingen av avhengighet. Et annet stoff som skilles ut – GABA – virker bedøvende.

– Det er nok mange sider ved dette. Noen sosiologer vil for eksempel kanskje peke på at du får en pause fra deg selv, at du får tid til å utforske mer, frihet fra kjas og mas- at det er fest. Men jeg tror det er noe med den rusen som gjør at vi kjemisk tiltrekkes av den. Selv om vi kanskje burde visst bedre, sier Sandtorv, som for tiden skriver bok om fyllesyken.

«Happy go lucky»

Annen forskning har funnet at de som oftest drikker mye i mindre grad enn andre vurderer fyllesyken og andre negative konsekvenser av fyllekulene som negativt, og Ragnhild Bøs studie fant at studentene som ofte var på fylla hadde en tendens til å vektlegge positiv informasjon. De som var mest positivt innstilt var også de som i størst grad fortsatte å gå på fylla halvannet år senere.

– De overvurderte sannsynligheten for at ting skulle gå bra og nedvurderte negativ informasjon. De hadde en litt «happy go lucky-innstilling», sier Bø.

Det å drikke seg veldig full ofte kan med andre ord igjen bidra til å oftere få deg på fylla, og de som ofte drikker mye har kanskje lettere for å se på episodene andre ligger og engster seg for dagen derpå med litt mer ro – en del av «gamet». Også Bø påpeker imidlertid at det selvsagt er mange grunner til at folk drar på jevnlige fyllekuler, og at temaet er sammensatt.

Artikkeltags