Hellige helligdager

DEL

MeningerMai måned er som vanlig full av fridager. I år faller både 1. mai, Kristi Himmelfartsdag og 17. mai på hverdager og gir fri fra skole og arbeid. I tillegg kommer 2. pinsedag. Som hvert år gir mandagsfri. Spørsmålet er om noen av fridagene er modne for å skrotes. 17. mai og 1. mai er naturligvis dager som blir stående, men hva med de andre?

Det kan ikke være slik at disse fridagene er hogget i stein. Som lørdagskommentaren på disse sidene forteller, er det religionsfrihet i Norge. At de kristne fridagene skal henge igjen er egentlig vanskelig å forstå. For det første fordi det har liten betydning for folk flest. For det andre fordi det ligger innenfor et livssyn som er ett av flere i Norge.

Den omdiskuterte presten Einar Gelius tar nå til orde for å fjerne helligdager. Som han enkelt sier: Det er lite poeng i å ha noe som ikke folk bruker eller som det ikke er behov for. Det er en diskusjon som ønskes velkommen. Samtidig er det å melde at spørsmålet er reist også tidligere. Uten at det har skjedd noe. Sannsynligheten for at det skjer endringer nå er heller ikke så stor.

Både for skoler og bedrifter er det (foruten at de ansatte får fri) ikke heldig med disse fridagene. Det går rett og slett ut over effektiviteten. I en tid da det snakkes så mye om læringsutbyttet er fridagene, som gir avbrudd i opplæringene, lite gunstige. For fridagene gir også brudd i arbeidet. Det er ikke bare den enkelte dagen som påvirkes av det. Både dager før og etter Kristi himmelfartsdag merker det.

De siste årene har begrepet «inneklemt dag» også fått en sentral plass i folks hverdag. Til sjuende og sist er skole og arbeid det som holder samfunnet i gang. Fridager uten relevans burde ikke gis prioritert i en slik sammenheng. Helligdagene knyttet til kristent livssyn er modne for en skikkelig revisjon. De er ikke lenger så hellige.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags