Uheldige besparelser i Sykehuset innlandet

Nedlagt: Grande ble etterhvert lagt ned etter å ha blitt underlagt spesialisthelsetjenesten. Flere rehabiliteringssentre har slitt som følge av dette, skriver innsender.

Nedlagt: Grande ble etterhvert lagt ned etter å ha blitt underlagt spesialisthelsetjenesten. Flere rehabiliteringssentre har slitt som følge av dette, skriver innsender. Foto:

Av
DEL

LeserbrevFrode S. Hauen har et skarpt innlegg I Ha 28/2 19. Han synes at sykehuset Innlandet med sine ledere synliggjør en total mangel på handling og sparing når det gjelder drifts-overskridelser. Jeg følger bare med i avisene, og synes det motsatte. Jeg synes at denne sparingen må gå utover mange ting som er bra og nyttig for oss, og at politikere og de som steller med dette må snart forstå at helse og sykehus kan ikke være butikk. Det skal ikke lønne seg å drive sykehus, det må enten bevilges mer penger til driften eller det må bli en egenandel. Men såkalte amerikanske forhold vil vi nødig ha her. Jeg kjenner noen i USA som har måttet låne penger for sykehusoppholdet og avbetaler på lån i flere år etterpå selv om forsikring betaler noe av det.

Jeg vil nevne noen av besparelsene som jeg synes har vært svært uheldig. Etter at de private rehabiliteringssentrene kom under spesialists-helsetjenesten i 2005- 2006 og derved kom under samme økonomisk ramme som sykehusene, blir mange grunnet sparehensyn nedlagt etter hvert. Jeg har kommet til tallet 14 her på Østlandet, og nå står Granheim lungesykehus i Follebu for tur, likeså store sparetiltak ved Innlandets rehabiliteringsavdeling i Ottestad. 22 sengeplasser ble radert bort høsten 2018, og nå skal syv årsverk bort leser jeg i avisa. Foruten at kuttene minsker tilbudene for pasienter, kan fagmiljøer bli rasert. Mange har gjenvunnet helse på disse sentrene og derved kommet seg i arbeid igjen, eller til hjemmet for å klare seg hjemme etter sykehusopphold. De har vært bra for kommunene med hensyn til arbeidsplasser og skattekroner. Her i distriktet kjenner vi mye til dette. Grande måtte gi seg, og Ringen og Skogly har mistet plasser og måttet ty til andre inntekter for å overleve. At institusjoner med så mye kompetanse til å møte folks behov må ty til andre midler som for eks. hotelldrift, er dårlig bruk av ressurser.

Vi fikk en samhandlingsreform, men med to forskjellige økonomiske systemer blir det jo ikke samhandling, tvert imot. Kommunene må betale dyrt for at sykehusene dytter mest mulig over på dem. Kommunene skal ta ansvar for alt innen helse, sykdom og alderdom. Det gjelder både lindrende behandling, rehabilitering og øyeblikkelig hjelp før innleggelse i sykehus. Det skal jo både tid og penger til for å omstille seg, og det må jo gå utover pasienter/brukere. Det har vist seg at 14% av pasientene som blir innlagt på sykehus, blir innlagt igjen i løpt av 30 dager. Det vet vel både hjemmesykepleierne og sykehjemmene noe om. Det er de eldste og mest sårbare pasienter som sendes hjem for tidlig.

For å spare penger, må noen av personalet bort. Det går jo ikke uten å legge ned enkelte avdelinger med sengeposter. Dette kan jo gå utover både pasienter og personalet. I stadig nye krav til rapportering, må flere ta administrerende oppgaver. Disse er ofte blitt forflyttet fra pasientsengene til skrivebordet, og de som ble igjen rundt sengene, måtte løpe fortere og fikk mindre tid til omsorg. I boken «Helsesviket» forteller 17 ansatte om sin hverdag på sykehus hvor rapportering og innsparing settes foran pasientenes behov, og hvor lojalitetsplikten oppleves sterkere enn ytringsfriheten.

Det er mye som skal inn i dette såkalte driftsbudsjettet, også ting som ikke hører hjemme der. Jeg nevner: Medisinsk utstyr, nye medikamenter, bygningsvedlikehold, oppdatert dataanlegg, sykebiler, helikoptre, parkeringsplasser, flere leger og utdannet personell. Samtidig skal en legge av penger til nytt sykehus har jeg lest. Det er klart alt dette må koste penger og sparing her er ikke bare av det gode. Vi venter god service og nødvendig hjelp når vi blir syke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags